Hadet på badet, blogspot!

Det funker ikke jevnt å linke den bloggen her på facebook, shame on you Blogger. Jeg gidder ikke sånt jævla knot.

Så jeg sier takk for meg, her er den NYE BLOGGEN.


Takk for meg.

Hvorfor Sverige, HVORFOR?!?

I 1998 utkom Hamilton, og selv om mamma var skeptisk til å la meg få se Peter Stormare sage opp folk med motorsag (det var forferdelig rått og umenneskelig... men mamma, hallo, det var jo bad guys!) tok det ikke lange tida før den lå i den gode gamle VHS-spilleren. Og den var rå! Faktisk en av de bedre actionfilmene jeg har sett, og Peter Stormare, som ikke bare er en av Sveriges to beste skuespillere, men i verdensklasse spør du meg, var PERFEKT som Carl Hamilton. Rett og slett helt genial. Jeg elsker Stormare. Sa jeg at jeg synes han er en genial skuespiller?

Anyways. Har jo gått og ventet på en oppfølger helt siden den gang. Og så ser jeg til min store glede at det kommer en... Den gleden varer i ca 0,73 sekunder til jeg ser hvilken GJØK de har valgt til å spille Hamilton. De har gått fra Svergies beste skuespiller, til den DÅRLIGSTE! Snakk om å bæsje på leggen, Sverige. Mikael "Klysa" Persbrandt (Maria, hva faen tenkte du på den gangen?!?) av alle begredelige klamme, kleine skuespillere. Jeg river meg i skjegget her, i ren og skjær skuffelse.

Han her! skal spille Hamilton...

For å sitere søster'n: Unnskyld meg, mens jeg går og spyr litt i munnen min.

+size eller bare feit?

Dagbladet henger som alltid litt etter, men uansett, de hadde en artikkel i dag med noen ganske alldeles herlige bilder;

Bildene er tatt av Victoria Janashvili (kudos til DB for at de ikke klarer å stave navnet hennes korrekt engang) for Plus Model Magazine. Jeg elsker kontrsten mellom modellene, og at det faktisk er et snev av liv i de bildene her i forhold til hva man pleier å se i motefoto. Sier ikke det er Leibovitz over det, men allikevel. Annie har forresten tatt et av de beste bildene jeg noengang har sett, så bare for litt sammenligningsgrunnlag;

Jeg synes det er flott at noen publiserer (smakfulle) bilder av såkalte plus size modeller, lenge leve diversiteten. Jeg stiller meg dog litt kritisk til statistikken; "For 20 år siden veide en mote-modell i gjennomsnitt 8 % mindre enn gjennomsnitts-kvinnen. I dag veier hun 23 % mindre." Ikke aner jeg hvor de har tallene fra men uansett, kan det tenkes at noe av grunnen til den økende forskjellen ikke bare ligger hos de stadig tynnere modellene, men også at folk rett og slett har blitt feitere? Og nei, jeg er ikke redd for å bruke ordet feit. En spade er en spade. Det er ikke nødvendigvis en diskusjon om sunn/usunn, for livskvalitet og opplevelsen av sunnhet kan være så mangt. Men la oss bare ha en ting klart, det er forskjell på å være "plus" og å rett og slett være brakende overvektig. Jeg er litt lei tendensen til å stakkarsliggjøre overvektige, gjøre dem til ofre for "gener" og what not. Sikkert forferdelig uetisk av meg å påpeke, men feite folk koster samfunnet flesk. Akkurat som røykere, gamlinger uten brodder osv. Poenget mitt her er at det ikke hjelper å si "stakkars, tjukke ungen! Vi må hjelpe han/hun med å slanke seg, la oss gi henne et opphold på et Julemærkehjem". Nei, har man først blitt så tjukk er det for seint, for å sette det på spissen. Overvekten er jo bare et symptom, familie+livsstil er nøkkelordene de forebyggende/behandlende instanser burde bite seg merke i.

Jeg er også lei tynne folk (jenter) som konstant skal nedgjøre og påpeke at ikke alle andre er like sporty/aktive/vellykka(tynne) som dem, og at de "seriøst burde tenke seg litt om før de spiser den sjokoladen". Og jeg er lei av runde-i-kanten-folk (jenter) som hele tiden må nedgjøre og påpeke tynne jenter med argumenter som at "hallo, menn liker jo jenter med former, er jo egentlig ingen som vil ha en sånn pipestælk som hun der". Heltinnihelvetesseriøst: Skjerp dere! La nå for faen vær med å pisse deres egen usikkerhet utover alle andre.

Et eksempel er trenden med bilder av den typen her;

Jeg synes ikke fruen til venstre er stygg, ei heller hun til høyre. Jeg tenker "flotters, fint det finnes noe for alle". Det er veldig bra å være klar over at catwalk-modeller ikke er standarden for hvordan man burde se ut, men du er ikke et spøtt bedre om du disser tynne jenter, enn om du disser store jenter. Greit?!?
(PS, tards; det blir aldri et rettferdig resultat når dere sammenligner snapshots med fotoshoots, dere vet - lys-setting og styling og sånt)

Det egentlige poenget mitt er at jeg er drittlei kropsfokus enten det er "hu der er tjukk ass" eller "hun der er alt for tynn, ække naturlig ass". La nå for helvete folk være folk, og har du en kollega på jobben med BMI > 40/< 15, så dra han med på noe aktivt i stedet for å sitte å tenke "fy faen" når han har kjøpt seg et kakestykke til morrakaffen, evt. inviter vedkommende på kakebesøk :p

Til skolen:

Ja, kjære University College Lillebælt, avdeling Blangstedgårdsvej - jeg har bare en ting å si om undervisningen, mange av underviserne, ledelsen, organiseringen, administrasjonen, den ikketilstedeværende kommunikasjonen og ikke minst informasjonen, ja faktisk ALT:

Vaffelhjerteromantikk

Jeg fikk melding på facebook i dag, som jeg leste på mobilen. Altså old school mobil med bitteliten skjerm. Der så jeg dette bildet med tilhørende tekst:
Er kanskje ingen blomst, men langt mer anvendelig, og holder seg myyyyye lenger. :)

Ei bjerk! Jeg er ikke så nøye på Valentinesgreier og sånt, så flirte bra og synes det var genialt. Jeg mener bjerka er veldig nyttig den, som teltfeste, presenningfeste, ved, ja you name it. Menne, så så jeg at bildet var større enn som så;
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.

Turvaffeljern! Fuck roser og shit, vaffelhjerter på tur, det er romance.



Ja nei, er det rart jeg blir sjarmert? :)

Kriblekrits...

som Magnus kalte det :) Også kjent som Scrabble.

Scrabble er en artig kveld-i-sommerhuset-eller-på-hytta aktivitet. Det krever både et minimum av kreativitet og grammatikkunnskap.
Jeg er som noen kanskje har oppdaget, skeptisk til motegreier, enten det er beltespennemote eller lavkarbodustedietter. Jadda, du ser kanskje hvor dette går?

Som selverklært åndssnobb, grammatiknazi og fenomenkritiker-av-ting-jeg-ikke-faktisk-har-testa har det ikke gått meg hus forbi at ALLE spiller Wordfeud for tida. Jeg sier bare at det hadde vært veldig gledelig om folk brukte litt av den energien på å faktisk formulere seg en smule mer korrekt, og med for eksempel litt færre ord delings feil!! og bare for ordens skyld hadde lært seg forskjellen på å og og.
Ord har stor makt, lær deg å bruke dem til noe annet enn Worfdeud, lizzm. All I'm saying.

Ekstrem-hjemlengsel og følgene derav

"At itte du skjems!"

Joda, jeg gjør det. Litt. For akkurat nå lyder Plumbos intrikate tekster ut av høytalerne her. What's next, at jeg valfarter til Strandefjorden neste sommer?

Nei, jeg sitter her og "skriver" eksamensoppgave. Og gleder meg til Norge. Hvis jeg aldri behøver bruke ordene evidensbasert, kvalitetsutvikling og forskningsbasert igjen er det allikevel for tidlig. Og gleder meg til sommeren. Sitter her og knoter med fag som har absolutt null interesse. Og husker med glede tilbake på forrige sommer da jeg gikk og malte og bannet innvendig over at mine bygdegutter av noen kollegaer spilte Plumbo på repeat.

Så joda, så neida. Hjemlengselen er så stor at jeg nesten savner de lokale bygdetrollene. Dvs., jeg savner dem faktisk, de var ganske underholdende. Men siden jeg er så utrolig positiv velger jeg selvfølgelig å fokusere på det jeg gleder meg til heller enn å savne. Så da sitter jeg her og mimrer tilbake til maling og bygdemusikk. Kanskje jeg skal sjekke ut Vassendgutane og Hellbillies når jeg først er i siget?
Men jeg har altså ikke tenkt meg på Strandefjorden under noen omstendigheter.



Flesker til med en lekker liten kjærlighetssang, man blir jo rørt langt inn i hjerterota.

Siste innspurt og sånt

Uten hverken hund eller mannebein, ja ikke en gang så mye som en kattepels eller Ciljefot til å varme fotenden med, er det godt å komme hjem til Mr. Varmeteppe. For du må endelig ikke tro det er varmt her sydpå, på tross av null snø og blå grader. Det går heldigvis mot vår her, påskeliljene hadde allerede begynt å titte opp da jeg kom hjem her 3. januar.
"Hjem" og "hjem", nå er det heldigvis bare ca. et halvt år til jeg faktisk skal HJEM. Hjem til elskede, fantastiske Norge. Tida kan bare gå for sakte.

Jula kom og gikk, og jeg sier som a May Britt, tida går så alt for fort! Men er jo ikke noe ukjent fenomen at tida flyr i godt selskap. Må si meg ganske fornøyd, forrige års jul var fantastisk, i år var enda bedre på tross av manglende julestemning. Så må si jeg har utnyttet siste "studentjul" vel og bra.

Hyggelig julelunch hos Eva og Padda.

Jepp, det der er visstnok en hund.

Nyttårsfeiring i hundegården. På tross av at føret ødela den planlagte turen, kunne den ikke vært mye bedre :)

Sofakos med bestisen Fenris.

Det var kjipt å dra fra dette...

... virkelig kjipt.