Kanelsneglens hus

Kriblekrits...

2012-01-22T18:48:00.000+01:00

som Magnus kalte det :) Også kjent som Scrabble.

Scrabble er en artig kveld-i-sommerhuset-eller-på-hytta aktivitet. Det krever både et minimum av kreativitet og grammatikkunnskap.
Jeg er som noen kanskje har oppdaget, skeptisk til motegreier, enten det er beltespennemote eller lavkarbodustedietter. Jadda, du ser kanskje hvor dette går?

Som selverklært åndssnobb, grammatiknazi og fenomenkritiker-av-ting-jeg-ikke-faktisk-har-testa har det ikke gått meg hus forbi at ALLE spiller Wordfeud for tida. Jeg sier bare at det hadde vært veldig gledelig om folk brukte litt av den energien på å faktisk formulere seg en smule mer korrekt, og med for eksempel litt færre ord delings feil!! og bare for ordens skyld hadde lært seg forskjellen på å og og.
Ord har stor makt, lær deg å bruke dem til noe annet enn Worfdeud, lizzm. All I'm saying.

Ekstrem-hjemlengsel og følgene derav

2012-01-11T23:19:00.002+01:00

"At itte du skjems!"

Joda, jeg gjør det. Litt. For akkurat nå lyder Plumbos intrikate tekster ut av høytalerne her. What's next, at jeg valfarter til Strandefjorden neste sommer?

Nei, jeg sitter her og "skriver" eksamensoppgave. Og gleder meg til Norge. Hvis jeg aldri behøver bruke ordene evidensbasert, kvalitetsutvikling og forskningsbasert igjen er det allikevel for tidlig. Og gleder meg til sommeren. Sitter her og knoter med fag som har absolutt null interesse. Og husker med glede tilbake på forrige sommer da jeg gikk og malte og bannet innvendig over at mine bygdegutter av noen kollegaer spilte Plumbo på repeat.

Så joda, så neida. Hjemlengselen er så stor at jeg nesten savner de lokale bygdetrollene. Dvs., jeg savner dem faktisk, de var ganske underholdende. Men siden jeg er så utrolig positiv velger jeg selvfølgelig å fokusere på det jeg gleder meg til heller enn å savne. Så da sitter jeg her og mimrer tilbake til maling og bygdemusikk. Kanskje jeg skal sjekke ut Vassendgutane og Hellbillies når jeg først er i siget?
Men jeg har altså ikke tenkt meg på Strandefjorden under noen omstendigheter.

Flesker til med en lekker liten kjærlighetssang, man blir jo rørt langt inn i hjerterota.

Siste innspurt og sånt

2012-01-09T00:53:00.000+01:00

Uten hverken hund eller mannebein, ja ikke en gang så mye som en kattepels eller Ciljefot til å varme fotenden med, er det godt å komme hjem til Mr. Varmeteppe. For du må endelig ikke tro det er varmt her sydpå, på tross av null snø og blå grader. Det går heldigvis mot vår her, påskeliljene hadde allerede begynt å titte opp da jeg kom hjem her 3. januar.
"Hjem" og "hjem", nå er det heldigvis bare ca. et halvt år til jeg faktisk skal HJEM. Hjem til elskede, fantastiske Norge. Tida kan bare gå for sakte.

Jula kom og gikk, og jeg sier som a May Britt, tida går så alt for fort! Men er jo ikke noe ukjent fenomen at tida flyr i godt selskap. Må si meg ganske fornøyd, forrige års jul var fantastisk, i år var enda bedre på tross av manglende julestemning. Så må si jeg har utnyttet siste "studentjul" vel og bra.

Hyggelig julelunch hos Eva og Padda.

Jepp, det der er visstnok en hund.

Nyttårsfeiring i hundegården. På tross av at føret ødela den planlagte turen, kunne den ikke vært mye bedre :)

Sofakos med bestisen Fenris.

Det var kjipt å dra fra dette...

... virkelig kjipt.

Om religion (og folk), igjen

2011-12-27T01:14:00.004+01:00

"Religion er roten til alt ondt!"
Jeg er litt lei den der, jeg. Det er en sabla dårlig unnskyldning. Det er med religion som det er med skytevåpen (eller alle våpen for den saks skyld). Er ikke pistolen som er ond, men det vi velger å gjøre med den. Altså oss, folk. Våre handlinger. Ikke selve religionen. Så jeg vil omformulere den der litt og si at det er folk som er roten til alt ondt.

Og apropos religion og kultur, jula! Kanskje dette bunner i ubevisst misunnelse, men jeg tviler. Siste uka før juleaften gikk det konkurranse på facebook (og sikkert diverse andre medier også) om hvem som hadde det mest overpynta treet og den største gavehaugen. Smak og behag, men her havner det ikke en eneste gave under treet før juleaftens ettermiddag. Og når vi først snakker om gaver, og materialisme og overfladiske verdier; sjekk denne her! Jeg burde ikke bli sjokkert, men allikevel. Åssen skal det bli folk av sånne unger? Sier ikke noe stygt om ungen, men for noen verdier å få med i sekken av mor, far og besteforeldre; http://highclass.blogg.no/1324913877_javel_da_mine_julegav.html (copy/paste, link-greia ser ikke ut til å funke her).

On a side note, så langt har jula vært fin fin, og bedre skal den bli! Hvis vi ser bortfra et helt bedritent vær... Men ikke noe nytt der, 2011 har ikke vært noe drømmeår hva det angår.

Når dett var sagt, god jul folkens!
Hilsen Grinchen.

Jeg fant, jeg fant

2011-12-14T12:15:00.001+01:00

For lenge siden kom jeg over et helt genialt bilde av ei kråke med gummistøvler. Og borte ble det og jeg hadde glemt hva maleren het. Men helt tilfeldig fant jeg det igjen i dag, og hr. Hurzlmeier har malt mye morsomt;

Juuulebordkalenderpyntmatmusikk

2011-12-03T19:50:00.001+01:00

Julepynt, julekalender, julemat - jeg fant til min store overraskelse ut at jeg LIKER sild med karrysalat, sånn a lot! Jeg blir mer og mer voksen for hver dag som går. Julebord (slapp av kjære veileder hvis du leser dette; jeg ble ikke full og jeg var ikke sammen med noen av legene - hvis man ser bort fra én dans hvor jeg trampet rundt på dansegulvet som et nesehorn på glattis. Julemusikk (thank you NRK, julemusikk døgnet rudnt).
Er ca. halvferdig med julegavene og humøret er en hel del bedre enn hva det var for ganske nøyaktig et år siden. Faktisk halvrart å tenke på at jeg var så sjuk for et år siden, virker som en evighet siden.

Julebordet i går var heftig. Skal ikke se bort fra at jeg kommer til å flire bra neste gang jeg går forbi noen av legene og sykepleierne.
Bortsett fra at jeg satt til bords med en som ikke snakket om annet enn seg selv, sexlivet sitt, pupper og diverse BH-typer og puppeteip (hvilket gjorde meg alt for oppmerksom på min egen puppe-katastrofe av en kjole) var folk kjempehyggelige, og ble diverse ganger oppfordret til å sende en søknad asap. Man skal ikke selge skinnet før bjørnen er skutt osv, men som det ser ut nå er jeg nesten garantert jobb på PITA. Oh joy :D

I dag hadde jeg egentlig tenkt å bake julekaker, men den ene typen tar over en måned å lage (I kid you not) og den andre sorten innebar at jeg ble nødt å gå ut og handle. Og det gadd jeg ikke i dag. For i motsetning til sist år hvor det snødde har det regna i hele dag.

Aaah, nå er det ikke lenge til juleferie! :D

God jul!

F U Apple

2011-11-27T18:15:00.003+01:00

Apple. Produktene med det fantastiske designet, relativt enkle brukermenyer, mindre virus og mindre knot. MEN Å KOBLE TIL DRITEN! Nei det, det er faktisk bare knot!
Nåværende frustrasjon kommer av denne lille duppeditten her;

... og la det være sagt, det var ikke med min gode vilje jeg valgte den oransje. Men ettersom jeg har vært Effektivitetn Selv denne helga gadd jeg ikke sykle til andre enden av byen for en annen farge. Så jålete er jeg heller ikke.
Anledningen for denne førjuls, eller nei, la oss bare kalle det adventsgava, til meg selv, er at jeg vissnok skal begynne å trene igjen. Etter bortimot to år uten noe ordentlig er det visst på tide å komme i gang igjen. Spent på OBBC og om instruktøren i morra er bedre enn han jeg fikk på Fitness World.

Også synes jeg snart det kan bli 1. desember så jeg kan henge opp julekalenderen fra mamma, og juuulebord!

AAAAAAYEEEEEEEEEAH!!!

2011-11-23T23:09:00.001+01:00

Glowsticks i øyet, blå tær, ømme ribbein, ødelagt hørsel på ene øret (forhåpentligvis midlertidig), nakkesmerter og mer til. Men så utrolig verdt det! Despite hater-hipster-Kims "anmeldelse" var konserten dritbra. Jeg har aldri sett noen (så liten) ha så mye sprudlende, positiv glede-energi på scenen. Han er cuteness from another world, og det var så win da han dansa rundt på scenen med nisselue og juleteppe. Også var han litt gentleman. Aaayeaaah, musikk-forelska så det holder!

Fikk etterhvert møfla meg opp helt forran, og det var mer liv og tettere klamhet enn Slipknot i Valbyhallen i 04. It was insane, og jeg har fått kroppskontakt nok for flere år fremover, men still worth it.
Litt høy fjortis/pedofaktor, men asså who cares. Jeg hadde det i hvertfall dritfett :D

Fornøyd og gjennomsvett:

Au men :D

PS, jeg søker fortsatt mann på min. 195 og massive muskler til neste gang jeg skal på konsert. Anyone?

WUB WUB WUB!

Ting jeg er takknemlig for

2011-11-15T18:46:00.000+01:00

1. At lillesøstra mi hverken er eller ser ut som ei fjortishore i forhold til så mange andre småsøsken.
2. At jeg har ikke mindre enn fem hus/hytter/sommerhus å velge mellom når den tid kommer.
3. At jeg fikk 1 kg brunost i går.
4. At det er uproblematisk å slakte lam.
5. At Duste-Bandit ikke dævva etter å ha falt ut av vinduet og landa ca. 15m lengre ned, på fliser.
6. At jeg stikker til Oslo, familie, gode venner og konsert på fredag.
7. At nyra mi fortsatt funker upåklagelig etter skamløst overforbruk av kaffe siste uka.
8. At Cilje har fått velfortjent jobb for NKK.
9. At jeg er ferdig på COPA.
10. ... ooog at... jeg fant den andre mobilladeren ettersom den første er litt gjenglemt akkurat nå.

Oh joyful life, thou art amazing.

Yes. Actually it does.

Kvinnfolk og babyer

2011-11-08T18:34:00.000+01:00

Ting jeg ikke er helt fantastisk begeistra for om dagen, er bl.a. "Børneforløb på COPA". Det vil si en uke på oppvåkninga hvor jeg skal ha så mange barnepasienter som mulig, skolen er nemlig så utrolig lure at de har bestemt at jeg skal sikres minst en uke med barn. Jeg skulle jo nødig stå der med et stk. bachelorgrad og så ikke kunne noe om barnepleie, vel!
Men det blir smått med barnepleie når dagen stort sett har gått med til å overvære kvinnfolk i overgangsalderen som står og regelrett sloss om babyer. Det! gidder jeg ikke. Jeg står ikke og kaster meg over hver eneste baby som kommer inn døra, bare for litt nærkontakt. Så jada, så neida, never mind at jeg ikke får lært noe som helst av det jeg skal på grunn av verpesjuke kvinnfolk som mest av alt ser ut som de har lyst å spise opp ungen. Sett Hellboy 2? Med hu trollkjerringa som skal til å glefse i seg en katt? I såfall vet du hva jeg mener.

Men seriøst, kan noen være så snill å forklare meg hva det er med kvinnfolk og babyer??? Jo, de er søte, men that's it. For ikke å snakke om når de begynner å skrike.

Det er også litt pussig når opvåkningssykepleierne klager over at "fyttirakkern, i dag er det mye å gjøre, vi er ikke nok folk". Da har de tydeligvis ALDRI vært på en sengeavdeling, og ikke en gang stukket nesa inn på PITA. I kid you not,det skjedde ikke en dritt i dag, eller i går.
Konklusjonen er at jeg blir mer sliten av 9-15 med ingenting enn 7-15:30 med fullt kjør.
Jeg skal ikke jobbe med opvåkning, that's for sure.

Ellers; eksamen gikk smoother than a smoothie. Passer bollepus og dustepus igjen. De er så søte, og det er så kos med to rare kattepuser som ligger og venter når man kommer hjem :D Jo, og så er det total Battlefield på kjøkkenet. Jeg vet ikke hvor de kommer fra, men det er en sånn bananflue-infestation som jeg aldri har sett make til. Støvsuger, vasker, sprayer og kaster og pakker inn alt som kan minne om mat, men like lite hjelper det. Har vurdert å gå ned i kjelleren for å samle en bøtte med ederkopper og slippe ut på kjøkkenet, men vet ikke helt hvor verdsatt det vil bli :p Dessuten har Bandit kastet seg med i fluejakten, så får vel nesten holde.
Ettersom jeg absolutt stortrives på PITA har jeg faktisk, stikk i mot alle tidligere planer, vurdert å ta et par år til i DK, hvis jeg altså kan få en fast stilling når jeg er ferdig. Enn så lenge har jeg ikke hatt en eneste kjip dag der, alle dagene har vært fra helt ok til totalt awesome. Det er mer enn hva man kan si om de andre praktikstedene mine!

PS; vil ikke anbefale noen å kjøpe hjortestek i Rema 1000, ikke her i DK i hvert fall. Jeg har ALDRI smakt noe så seigt, det var bokstavelig så seigt at det bare var så vidt jeg kunne skjære gjennom med en biffkniv! Og var bare å glemme å tygge det. Men burde kanskje ant meg etter det "dyrekjøttet" jeg kjøpte for noen år siden som var så fullt av beinsplinter at det bare var å kaste. Neeejh, takke seg til NORSK elg og rein <3

Jeg er litt forelska

2011-10-23T17:20:00.000+02:00

... i All Blacks.

Ubeskytta sex = dyrt!

2011-10-05T11:19:00.001+02:00

Så kanskje du drar på en liten ferie, blir full, finner ei litt skanky dame eller mann, dropper kondomen, kommer hjem og tenker jaja, "jeg skjems men shit happens!". Men etter et par blodprøver og diverse får du beskjed om at du er HIV-positiv. Den suger. Og nå skal man ikke stigmatisere folk med HIV, overhodet, det finnes mange måter man kan få det på. Men, la oss se litt på de økonomiske kostnadene;

ta HAART behandlingen, Highly Active Antiretroviral Treatment. Og la oss si pasienten får en blanding av Truvada, Prezista og Norvir. Truvada, verstingen av de tre, koster omtrentlig TOHUNDREOGSYTTISEKS danske kroner for EN pille. La oss si, hypotetisk, at du kan nøye deg med en av hver pille daglig, resten av livet. Si du er 25 år når du får diagnosen, og la oss si du er heldig og lever til du er 75. Det blir 50 år. Altså:

Truvada: 276 kr pr pille
Norvir: 15 kr pr pille
Prezista: 110 kr pr pille.
= 401 kr pr dag.

Så la oss si 400kr dagen i medisiner. Gange 365 = 146365 kr. Gange 50 = 7318250. Syv millioner, trehundreogattentusentohundreogfemti kroner. Det er hva det koster den uheldige å glemme kondomen. Sånn litt satt på spissen.

Hadde jeg lest all den etikk-teorien jeg burde, hadde jeg sikkert sagt meg enig i at det er uetisk å tenke på kostnadene, men det er facts. Det er dyrt å være syk, og HIV er jo bare et eksempel på hvor dyrt det er, kunne like gjerne vært en hvilken som helst annen lidelse - men du kan tro jeg fikk hakeslepp da jeg sjekket prisene på nevnte prepararter sist uke. Nå beveger jeg meg ut på tynn grunn, men mange sykdommer er delvis selvforskyldt. Og mange av de pasientene jeg ser på avdelinga faller litt i denne kategorien. Det er ikke fordi jeg synes disse menneskene fortjener mindre eller dårligere behandling enn "andre", men det får meg til å tenke på hva og hvorfor vi behandler, og hvor mye det rent faktisk koster økonomisk. Og da har jeg ikke en gang regnet med de personlige kostnadene for pasienter og pårørende, og til dels personalet. Så, med tanke på hvor mye diverse behandlinger koster, i medisiner, sykehusinnleggelser, gjenopptrening, hjemmebehandling, hjelpemidler, tapt arbeidskraft, erstatninger etc. etc. så forundrer det meg dypt at staten ser ut til å tenke at helsesektoren skal fungere som en forretning som går med overskudd. Altså how the hell?

www.medicin.dk

Oppturer og nedturer

2011-10-02T17:50:00.003+02:00

Jeg elsker lakris, og har sikla på Bülows lakris lenge. Men fyttirakkern for en nedtur av en smaksopplevelse. Klam konsistens og bare en miiild smak av lakris. Nei takke seg til Ciljes spesialimporterte australske lakris fra Trondheim.

Men har vært oppturer i helga og! Fått unna ikke mindre enn fire julegaver. Og snille mamma kom med ny forsendelse fra Norge:

Mmmmmh, lakrisbiler, en af de få proletar-godteriene jeg faktisk ELSKER.

Og hallelujah, høstens høydepunkt! Gleder meg som en unge med bursdag på juleaften.

Var hyggelig å se igjen mesteparten av familien i helga, mormor holder seg jo fortsatt mektig bra, sånn med tanke på at hun ble 93 og fortsatt har lappen og bor i eget hus med stor hage <3 Og så har vi fått enda en familieforøkelse, skal si dem røsser ut for tida, men lille Karl er søøøt. Også har han verdens søteste storesøster; familiens ukronede prinsesse.

Ellers hadde jeg en sykt fet dag på anestesien fredag. Intensivsykepleie er superfett, men er ikke i tvil - jeg hører hjemme på anestesien. Artig gjeng, flere mannlige kollegaer, spennende faglig og ingen bleieskift. What's not to like.

Sære Tron

2011-09-17T23:55:00.003+02:00

Jeg fikk jo lurt Mette til å se Tron med meg, da vi var i Norge. Så der satt vi i stua i mørt'n, med laptopen hennes og så Tron. Og skjønte ikke en dritt. Jeg har ikke skjønt så lite av en film siden jeg så Matrix med Mari på danskebåten i 1999?
Det hjalp ikke at det først var en særdeles sææær hakkete forsinka utgave vi kikka på. Men det skjønte vi ikke før etter ti minutter, så sær var hele filmen og vi tenkte at det var vel bare en sånn sær futuristisk effekt de hadde lagt på.
Jeg beklager Mette, jeg skylder deg fortsatt for de to timene med bortkasta liv.

Men poenget! Ettersom Tron var så grellt sær har jeg ikke tatt meg tida til å se Tron: Legacy. Derimot har jeg etter den lille dub step'ske (jadda jadda, ække dubstep bla bla bla) Skrillex-trippen i dag blitt minnet om soundtracket til Legacy. Og det er ikke så ille.

Og ja, Legacy ser like sær ut som forgjengeren. Jeg tror du må være seriøst high on something funny for å få noe ut av det der.

Og når vi først er inne på elektroniske sommertoner, en gammel favoritt i ny bekledning:

... eventuelt denne:

Skrilllllex

2011-09-17T15:26:00.001+02:00

Var ikke før i sommer jeg hørte Skrillex for første gang, på Christine tror jeg det var. Og jeg hater sånn musikk! Det pleide jeg i hvert fall, inntil Skrillex (skrillexskrillexskrillex - et genialt ord!) hoppa ut av høytalerne. Etter å ha kikka og hørt litt, og så egentlig glemt litt igjen inntil i går, tenkte jeg at "han der MÅ jo lage noe med KoRn, opplagt", og hva fant jeg i dag? Jo da, Get Up.

Men, denne her! Den er bare ELSK! Elsker videoen XD

Dr. Biceps og bløtkaka

2011-09-12T21:19:00.000+02:00

Dr. Biceps har latterlig store biceps, det må bare konstateres. Vet'ke om det er fasinerende eller bare "hey, kanskje du skulle trene noen av de andre muskelgruppene også?"-aktig. Jeg tror uansett ikke han fortærte noen av de ørten bløtkakene vi av uvisse grunner ble nedlesset med i dag.
Så jadda, så neida, så gikk jeg hele dagen og hadde lyst på bløtkake da, og før jeg gikk hjem fikk jeg langt om lenge tid til å smake, bare for å finne ut, for nt'e gang, at NEI, jeg liker ikke bløtkake.

Ja, og forresten, jeg har lært mer på PITA de siste to ukene enn jeg har lært på et helt modul før. Det er utrolig hva man får med seg når man går rundt dagen lang med sykepleiere som faktisk kan noe.

Note to self; never again. Det smaker jo seriøst ikke godt!

Om det å velge yrke

2011-08-20T18:07:00.000+02:00

Jeg husker ganske tydelig da vi skulle velge linje på videregående. Jeg satt der med paiprene og kikka og tenkte. Vi hadde hatt noe info om yrkesfag den dagen, blant annet en snekker om jeg ikke husker feil. Satt og diskuterte med mamma, og mente at det hadde jo i grunn vært artig nok å bli snekker (den spesifikke tanken var vel at "guri, hadde vært gøy å lære hvordan man lager et rundt vindu!")? Neeei, det var det nå ikke den store fremtida i, mente mamma. Dessuten skulle jeg jo bli lege (ha ha). Så jeg begynte på allmen, og ser jo åssen det gikk. Nå sitter jeg her et år og en bacheloroppgave unna å være sykepleier.
Og en liiiten gnom sitter på skulderen og hvisker meg i øret at kanskje jeg faktisk skulle ha satsa på planker og spiker i stedet for. Sykepleie er riktignok et håndverk det også, men jeg tviler på at man har "snekkerteori" med fokus på snekkeretikk og filosofi og "plankeperspektiv". Dessuten, alle de håndverkerne jeg har jobba med opp gjennom åra er unektelig uendelig mye morsommere og lysere til sinns enn den hurven med halvgærne, gamle, sure, selvhøytidelige, triste, alvorlige og til dels hespetreaktige sykehusfolka jeg har vært borti. Kan selvfølgelig hende jeg bare har vært uheldig med utplassering i praksisene, but still. For ikke å nevne at jeg trives noe så gruuusomt mye bedre på en "manne"arbeidsplass med møkk under neglene enn i en syklubb, uansett hvor flink syklubben måtte være. Jeg skjønner veldig godt hvorfor Nora starta med å velge mekken og ikke så veldig godt hvofor menn overhodet velger sykepleie. Akkurat i går kan det i hvertfall ikke benektes at jeg mye heller ville vært lokal, sladrende, artig bygdesnekker enn umotivert, sliten student et år unna å være sykepleier.

Så hurra for ferieslutt og start på et halvt års praksis! Er jo lov å håpe at det får meg til å tenke at sykepleie ikke var helt feil valg allikevel.

22.07.11 - For en uke siden

2011-07-28T23:08:00.007+02:00

Den siste uka har føltes grunnleggende feil. Feil å sitte her i Danmark så langt fra hjemme. Utenfor alt, langt borte fra alt og allikevel med hodet fullt av det som har skjedd. I dag flagger jeg på halv stang her, med resten av Norge, og ellers i Danmark går livet sin vante gang. Og det er det som føles så feil, her stoppet ingenting opp, hjemme stoppet alt opp.

De første timene klarte jeg bare å tenke “jeg skulle ha vært der, jeg kunne ha gjort noe”. Det var helt jævlig å sitte her i Danmark, uten internett og TV, og vite at jeg egentlig skulle ha vært i Vikersund, så nære. Ettersom tallene steg klarte jeg bare å tenke på skadene, hva vi har lært om ABC, hypotermi, blodtap, shock, hva jeg kunne ha gjort som fagperson. Det virket ufattelig at han kunne få holde på så lenge, at ingen gjorde noe. Det gjør det til dels fortsatt, og jeg får vondt av å tenke på hvor ufattelig lange minuttene, timen har vært for de som var på Utøya. Det er ubegripelig for oss som aldri har stått overfor et våpen i hendene til noen som vil drepe oss, oss som aldri har blitt jaktet.
Først så jeg alle oppdateringene på facebook, og skjønte at noe hadde skjedd. Knapt hadde nyhetene på radioen her i Danmark meldt om bombeangrep i Oslo sentrum før naboen min i Vikersund skrev dette i statusen sin; “Jøsses, så mange politibiler som drar oppover rundt fjorden a……. hører jo ikke annet enn sirener jo.” Så kom de første meldingene om skyting på Utøya, og at vi ikke måtte ringe de som befant seg der - de gjemmer seg, og litt senere fra en halvintern kilde fikk jeg vite at en “blond, nordisk mann” sto bak. Allerede da begynte jeg å regne på kilometer og tid; det er ikke langt fra Oslo til Utøya, og tankene gikk videre til Oklahoma i 1995 og jeg tenkte “satan, det herre er det en eller annen gæren nasjonalistisk jævel som står bak”.
Ettersom jeg var stuck her med en oldschool tastetelefon som så vidt har forbindelse til facebook ble jeg oppdatert utover kvelden av venner; “4-5 skutt, 10 drept, 25-30 drepte ligger i vannkanten - jævligste jeg har sett“, til jeg omsider sovna bare for å bli vekket kl. 4 av en sms “Minst 80!!!! Er drept på Utøya nå…. 80!!!!!!”. Det var som et slag i trynet. Det siste jeg gjorde før jeg sovna var å be en regelrett bønn om at tallet ikke skulle stige over de ti som var bekreftet til da. Bare tanken på at så mange som 25-30 skulle være omkommet gjorde meg fysisk kvalm, men 80... Det var uvirkelig. Er uvirkelig.

Angående “flaggingen” av profilbilder på facebook, jeg forstår ønsket om å vise solidaritet og samhold, om å ta flagget - nasjonalsymbolet vårt tilbake. Men det er flere grunner til at jeg ikke har gjort det. Den første er at jeg synes det blir feil å bruke det i denne sammenhengen ettersom gjerningsmannen selv var norsk - vi kjemper ikke mot noen utenforstående her, men mot holdninger som lever i beste velgående i våre egne bakgårder. Grunn nummer to er nesten den motsatte; de første flaggene dukket opp allerede før gjerningsmannens identitet ble kjent og man trodde det var muslimer som sto bak - og nettopp der dukker den litt kvalme nasjonalistfølelsen frem. Apropos det å legge skylden på en hel gruppe - muslimene, i de første timene var flere veldig kjappe med å legge skylden på en hel folkegruppe, en hel religion. Da det så ble kjent at vedkommende var hvit. Tidligere FrP'er. Kristen. Norsk. Da var det ikke en hel gruppe som fikk skylden, nei da snakket vi om et enkelt, sinnsykt individ. Interessant? En annen grunn er noen av ofrene - som spesifikt har gitt uttrykk for at dette er nettopp hva gjerningsmannen ønsket å oppnå. En helt fjerde grunn er de mer historiske assosiasjonene den slags bruk av flagget som identitet har, både i eldre og nyere historie.

Det er vel og bra, det store samholdet, kjærligheten, medfølelsen, styrken og motet som har kommet frem i nasjonen vår den siste uka. Det gjør meg stolt. Det er det vi må holde fast i nå, det er det vi skal bygge videre på og det som skal gi oss - hva enten vi er direkte berørt eller ei - styrke til å komme oss videre. Norge har blitt “før” og “etter”.
Men, vi skal ikke stirre oss blinde på all godheten. Jeg snakker ikke om hat, hevn og sinne som også er naturlige deler av sorg. Jeg snakker om det brune ugresset som får vokse i beste velgående i våre bakgårder og selv egne hager. Dere kjenner garantert noen av dem, jeg har/har hatt et par av dem på vennelista selv. Folk som med en gang var ute og legge skylda på muslimer, liberal innvandringspolitik osv. Med kommentarer a la “kanskje vi skal slutte med å være så dumsnille at vi fortsetter med å la Norge være et fristed for terrorister”, “alle kjerringene som støtter den faens sosialistregjerninga vi har nå er bare fitter som drømmer om å bli voldtatt av somaliere”, og den mest ekstreme jeg har sett så langt hvor vedkommende var svært så frustrert over det gjerningsmannen hadde gjort; “dette vil gi Ap en drøss av sympatistemmer, jeg forstår holdningene og ideologiene hans, men han gjorde ting så feil! Vil ta minst femti år å bygge opp det han har ødelagt” osv osv. Rett og slett folk som er forbanna på han, ikke fordi han har slaktet bortimot hundre uskyldige liv, men fordi han har satt den mer ekstreme delen av en nasjonalistisk politikk i et svært så dårlig lys. Sånn for ordens skyld, beklager at de siste sitatene ikke er ordrett - men vedkommendes vegg ble stengt kort etter at sistnevnte ble skrevet. Jeg har eksempler fra andre venner også som ufattelig nok har opplevd at folk har sympatisert med morderen. Ikke direkte enig i metodene hans, men helt på bølgelengde med budskapet. Og det skremmer meg. At det selv i min lille vennekrets befinner seg så mange med slike holdninger. Og det sier meg noe om at vi kanskje ikke skal hvile alt for trygt og naivt på samholdet og godheten vi har sett de siste dagene.
Det er også en grunn til at jeg personlig har valgt å ikke delta i diverse støttegrupper, “flagging” osv. Før vi hiver oss alt for jovialt inn i all denne støtten og “vi står sammen mot hat” osv. bør hver og en av oss kanskje ta en titt i speilet.

Apropos;

Sykkelferie og kuskrubb

2011-07-16T07:30:00.001+02:00

Etter litt hard grubling drar jeg allikevel til Danmark i dag. Har fått "ny" sykkel, og gledegledegleeeder meg til å sykle igjen, er vel snart bortimot 4-5 år siden sist. Ikke snakk om at jeg orker å sitte å glo veggen i to uker, og blir artig å prøve aluramme uten demping i stedet for det gamle jernmonsteret jeg sykler rundt på til daglig. Så nå blir det to ukers sykling på den jyske vestkyst, såfremt ikke sykkelen detter av på turen ned.. Tjohei :D

Var utpå jordet og hilse på kuene til Berge igjen for noen dager siden. De er sååå snille. Sosiale og veldig glad i folk. I love them! Spesiselt lillekua som har fått bjelle, den var SÅ trist da jeg gikk. Men, åkkesom, tror de har fått ny pitbullku, ellers var det bare gamle pitbullkua. Den var i hverfall veldig glad i å spise meg, først prøvde den å tygge i seg handa mi, deretter leggen, og så fikk jeg en ordentlig sleik på magen. Lekkert. Og nå har jeg skrubbsår! Man burde jo benytte kutunger som sandpapir.

Hytta ble så som så ferdig, aaalltid for lite tid. Men status er: alt har fått et strøk utvendig, takrenna er rensa, vinduene er skrapt, støvsugd!, pusset, kittet og malt. Og may I say, pistolkitt er noe sjiiit! Takke seg til kitt på boks, og for guds skyld (egntlig mest for din egen) - bruk kittkniv. Ellers fikk vi saget ned en del trær, så nå har vi blant annet utsikt igjen. Har også rydda bak huset, luket opp en rimelig stor haug brennesle som jeg hater nesten like mye som mygg og hatt kaffebesøk faktisk. Inviterte de gamle naboene opp på kaffe (og hjemmebakte boller)bare for morro skyld, tror ikke vi har hatt kafebesøk på hytta på ca. 50 år, og de syntes visst det var stor stas. Har bortimot blitt lova både jobb og kar når jeg kommer opp igjen. Men skader ikke å gjøre seg til venns med naboene om jeg har tenkt å flytte opp dit om et års tid.

Så ble det endelig "ferie" da

2011-07-08T19:18:00.001+02:00

Eksamen ble bestått; utrolig nok, den ørkesløst lange turen fra Kbh til Oslo gikk tålelig på tross av svenska Tullen - som altid bare tull og en busslast serdeles lite velopdragne folk (jeg sier ikke mer), og det ble langt om lenge sommerferie.
Dette året har vært LANGT. Først alt virrvarret med at jeg ble syk, så det absolutt lite givende oppholdet i Norge; internasjonal utveksling my ass, og så et stk. modul som gikk ganske i dass. Men har jo vært bra dager også da :D Sier'e bare igjen, jeg har utrolige venner <3

Men ferie ja. Dro jo oppover for noen dager siden, og Gudbrandsdalen er fantastisk som alltid. Men det så rett og slett ikke ut på hytta. Gjengrodd av både busk, trær og brennesle og veggene trengte mildt sagt til et strøk eller tre. Ooog muren holder på å rase ut. Sterke karer med arbeidslyst søkes?!? Neih, klarer den og jeg, får jeg tid nok. Men det begynner å hjelpe, halve hytta er malt ca., og i dag gikk jeg amok med saga og fikk kutta ned ganske så mye "småkvist". Men selv småkvist blir mye etterhvert, og med ei lita sammenleggbar håndsag tar det tiiid. Er vist på høy tid jeg blir motorsagkyndig.
Ellers skal gangen males, det skal bygges dobbelseng på kammerset i stedet for den ikke-store-nok senga som står i stua og gangen og kammerset skal males fra topp til tå. For ikke å snakke om stua. Vurderer å droppe alt som heter Danmarkstur og latmannsliv og prøve å få noe av det gjort, men tida flyr så altfor fort.

Helt kurant!

2011-06-28T10:44:00.029+02:00

... som noen en gang sa i syden.
For en trivelig helg! Grilling, småtroll, insane sommervarme, fantastiske folk, god mat, absolut ingen eksamenslesing og sommerferieplanlegging.
Finnes ikke en bedre eksamensforberedelse enn det! Men i dag sa kroppen stopp, lå våken minst en time og hørte skjæra vekke hele nabolaget og venta på at alarmen skulle ringe kl.7 sharp. Det gjorde den ikke. Derimot ble jeg plutselig plingvåken og kikka på klokka som var 05:06. Så da sto jeg like gjerne opp og før alarmen gik hadde jeg henta og bretta vasketøy, spist frokost, gjort morgengymnastik og brukt de sedvanlige, hjernedøde minuttene på artige.no. Seriøst damn den sida to hell, den er farlig!

Men nå, skal det faktisk leses litt. Selv om jeg mye heller ville vært ute :D

Eksamen

2011-06-27T11:26:00.001+02:00

Taber's.

Dagens bilde

2011-06-19T12:27:00.001+02:00

Del 1 av forfattere-jeg-ikke-har-lest-men-likevel-har en mening om.

Dagens bilde må vel uten tvil være Knausgård med blomsterkrans på hodet. Thank you VG.

"Med svenske sommerblomster på toppen av sitt lange, karakteristiske hår, blir Karl Ove Knausgård omtalt som en mann som er redd for slanger og liker å se på fotball."
Wow. For en mann!

"- Jeg vet ikke hva programmet skal handle om ennå. Om livet og døden, ganske sikkert, og til og med det som ligger imellom."
Wow, for en dybde!

Man tager hvad man haver

2011-06-10T11:23:00.002+02:00

Tomt for melk, ingen fløte og for giddalaus til å gå de 5 minuttene til butikken. Så hva gjør man når en morrasliten (opp kl. 06:30 på en fridag er absurd, absurd sier jeg!), allergitett, eksamenslesende hjerne forlanger kaffe til vestlandslefasa med kanel? Man tar selvfølgelig å fyller opp kvarte koppen med den Baileysflaska man hadde glemt helt innerst i kjøleskapet!
Jeg er usikker på om effekten av koffeinen ble opphevet av alkoholen, men åkkesom har jeg kommet i gang med eksamensoppgava; funnet ut hva ca. jeg skal skrive om, funnet en haug med artikler (lenge leve de fenomenologielskende svenskene). Jeg tror faktisk kanskje oppgava kan bli bra, kanskje. For en gangs skyld skal jeg satse på noe simpelt, enkelt og rett frem - resultatet skulle gjerne bli bedre enn de to foregående middelmådige eksamene. Jeg sier som Rema 1000; det enkle er ofte det beste.

I min kjøleskapsjakt på noe melkeholdig fant jeg også godt gjemt, diverse spritflasker. Nå vil noen av dere kanskje mistenke at jeg har et mistenkelig forbruk av alkohol, men det må jeg kjedelig innrømme at jeg ikke har. Flaskene er et overskudd fra siste års bursdagsfeiring, og da det tross alt har blitt sommer - så står ettermiddagen på daiquiris. Misunnelig, min kjære tresko?

Så god pinse, og happy eksamensoppgaveskriving/lesing!

Dumme spørsmål

2011-06-08T19:37:00.000+02:00

Motsatt hva mange undervisere, SUSS-leger, radio-rådgivere, sykepleiere og annet ræl sier, så finnes det DUMME SPØRSMÅL.

"Er det bare mig, eller mangler du ik' et ben på billedet? :)
Sorry, jeg var/er så detalje orienteret."
- Nei du, jeg vil faktisk mene høyrefoten min er godt synlig mellom plankene, frk. Detail.

Og så husker jeg tydelig ei venninde på ungdomsskolen, ca. 9. klasse:
"Ehm du? Jeg husker ikke helt, Hitler, var det han med andre verdenskrig?"
- Ja. Det var han.

Og en liten luring fra suss.no:
"Spørsmål

Hei,
Hva er klitoris?"
- Dette fortjener bare ét svar: !!!

Og enda en klassiker:
Spørsmål:
"Hei,
Da jeg sugde kjæresten min igår fikk jeg noe sæd i munnen, og tror jeg svelgte noe av sæden. Kan jeg ha blitt gravid av det?
Hilsen J17"
- Seriøst? Kødder du? For real? ---> I rest my case; det finnes dumme spørsmål. Og jenta mi, her er hva Bokmålsordboka har å si om "svelgte".

"Spørsmål:
Om du har sex når du er under 14, kan det "hemme" veksten din?"

- ... ... HAHAHAHAHAHAHAHAHA!

And the fun goes on. Jeg tror, kanskje, ikke at jeg skal satse på å bli helsesøster, jeg kommer jo til å dø av latterkrampe før første arbeidsuke er over.

Places to be, things to do

2011-06-07T22:17:00.000+02:00

Jeg vet ikke om jeg misliker "Places"-funksjonen så inderlig fordi jeg synes hele ideen er ufattelig lite smart, eller om det bare er fordi jeg er sur over å ikke ha iPhone. Jeg tror det er det første ettersom jeg heller vil ha HTC. Nesten utelukkende pga. den morsomme grønne androiden. Så kan man diskutere hvor rasjonelt akkurat det er.
...Og apropos smart husket jeg nettopp at Places-appen jo ikke bare funker på iPhone. Jadda, godnatt!

Det store spørsmålet nå er KOLS eller triage. Og om man evt. skulle søke mer relevant sommerjobb, men på den annen side frister det ikke å bruke sommeren på å sitte fastvakt på diverse sengeavdelinger.

Og for å bedrive litt mer selvpromotion, jeg har oppreatta en profil på tumblr. Fordi tumblr funker bedre til bilder ennn bloggen her og fordi deviantArt egentlig bare blir mer og mer knotete. Jeg liker ikke knot, hverken her eller der. Ei heller kjas og mas.

Og fordi klokka nå ifølge denne dataen er over ti, og selv om jeg sov ca. 3 timer tidligere i dag, hvilket resulterte i at jeg sov fra postbudet (FUUUUUU), skal jeg legge meg. Og kanskje dra på skolen i morgen, selv om den ene timen jeg skal ha nok blir ganske meningsløs ettersom enkelte personer i klassen velger å konstant avbryte undervisningen med dumme spørsmål, som de for det første kan lese seg til selv, og for det andre burde ha visst svaret på allerede på modul 2. (Yes, ta hintet om dere leser dette). Men on the bright side; man føler seg jo mindre dum selv!

And just because:

Tidenes feteste konsertopplevelse. Ever!

2011-06-03T23:17:00.001+02:00

Forces of the Northern Night - Dimmu Borgir med KORK (og Agnete Maria Kjolsrud) sto for tidenes konsert forrige lørdag. Ganske enkelt ubeskrivelig sinnsykt. De spilte flere av godlåtene, lyden var bra - på tross av et veldig "pent" lydbilde og lysshowet var det heller ingenting å si noe på. Eneste minuset er at konserten burde vært minst dobbelt så lang :D
Og ja, once again, TUSEN TAKK for billetten :D :D :D

Død over dårlig kamera og lyd

Søndagsaction

2011-05-22T18:32:00.000+02:00

Det var helt fin fint å ha en god undskyldning for å stå opp tidlig i dag, og så fikk jeg utnyttet godværet så lenge det varte, kom hjem ti min før øspøsregnet kom, se det er god timing!
Ellers var det gøy å se litt kajakaction igjen, ser sykt fett ut :D

Bursdag nr. 2

2011-05-21T18:32:00.000+02:00

Jeg er jo ikke kjent for å være måteholden når det kommer til å feire meg selv, med ikke mindre enn tre konfirmasjonsfester og nå to bursdager. Men sånn er det når man "bor" minst to steder, i hvertfall i to land.

Dagen i går ble kjempekoselig, med både familie og venner. Og som en liten bonus kom mormor også, hun er så utrolig kul! Jeg har en del dilldall hengende på kjøleskapet, inkludert Kessler, så står hun der og kikker og får øye på bildet og utbryter "Ja ja! Kessler, han er god!" Hehe, og vi snakker ei dame på over 92 år. Som forøvrig kan mer om fotball enn mange andre jeg kjenner. Yessør, mormor er kulest.

Ikke nok med det, men været ble også kjempefint, og etter et stk. kubbe/vikingspill som nesten ble til et evighetsspill, vant laget mitt. Det sier nesten seg selv siden vi hadde de beste spillerne, hehe. Ikke noe å si på engagementet der nei!

Jeg tør påstå at maten også ble ok, og jeg var faktisk on time med maten den gangen her! Hvilket bare skulle mangle siden jeg hadde holdt på i to dager. Selv Mette sa god for maten, og ettersom jeg er en sånn flink vertinne var det selvfølgelig tatt hensyn til veggisen, med tilhørende skilt. Jeg savner dog noen ordentlige kakeformer, sånn små på størrelse med muffinser, for muffinsformer i seg selv suuuger. Nytter jo ikke å lage pene kremkaker når formene ikke holder >:[

Og gavene, jadda, jeg klager ikke! Av Trond, AC, Julie og Sebastian fikk jeg min svært etterlengtede sauterpanne <3 Fryd og lykke sier jeg bare, den er perfekt, helt kurant størrelse og alt. Også er den kvalitet. Kvalitet sier jeg, det blir satt stor pris på bare så det er sagt!

Så det gavekortet til Ikea som egentlig skulle vært brukt på panne går nå til noe annet. Fikk også en "symbolsk gave" av Mette, to fine plastbokser som nå står og spreker opp kjøkkenhylla mi. Ingen skal si at Mette ikke følger med på det som blir sagt nei.

Jeg samler jo på kort, og vennene mine kjenner meg nesten for godt, fikk kort til panna som matcha den spesialimporterte dobbelpupp-kua mi, og humlekort som matcher trekk-opp humla. Very nice :D

Jo, og blomster fikk jeg også! Jeg må innrømme at jeg med åra har blitt såpass jentete at jeg elsker blomster, yes I do. De pynter opp så veldig. Og ikke nok med det, men den ene buketten inneholdt akkeleier. Også fikk jeg en dæsj syriner, som jeg også elsker.

Så da vil jeg bare si tusen takk til alle sammen for en helt tvers igjennom super bursdagsfeiring nr. 2 :D

Ny favoritt :D

2011-05-20T09:22:00.001+02:00

God kaffe.
God smoothie.
God morgen.

Og takket være at jeg tilfedligvis så Håvards link på facebook, har jeg fått ny favorittmusikk, den er så genial at plata har stått på repeat de siste to døgnene. Både musikk og tekster er... that's the way aha aha, I like it, ahah aha! Yes, det var nice med litt nytt på spillelista.

Nå vil jeg returnere til min lille Cupcake Heaven <3

Fra jord til bord

2011-05-18T23:50:00.000+02:00

↓

=
NAM NAM!

Could've been easy

2011-05-18T01:19:00.006+02:00

Jeg elsker planter. De bryr seg ikke om rykter og ting som ikke betyr noe.

Mitt fremtidige hus skal være en total jungel.

Fredag 13. ?

2011-05-16T20:07:00.000+02:00

For en møkkadag. Først fikk jeg ikke sove i natt, så forsov jeg meg, så gikk blenderen til helvete - good bye breakfast!, så ble jeg nesten påkjørt av en fat chick på en scooter, i slippers!, så kjørte jeg nesten på en kar som røyk sykkelkjedet rett forran meg, sykla en unødvendig omvei, kom frem - og så er bare hele seminaret blæææh! Uforberedet beskriver vel best hele greia. Jippi. Og til gruppearbeidet som jeg faktisk hadde forsøkt å jobbe med i natt, så finner jeg ut at jeg har misforstått og lest feil kapittel, og derfor ikke skjønt en dritt, great! Stupido.
By now er jeg overbevist om at kalenderen har tatt feil, og at det er fredag 13.
Etter skolen dro jeg og Mette ut og handla litt, og jeg kom meg endelig på Coldstone - bare for å finne ut at berta bak disken juksa med milkshaken og at isen definitivt ikke var så god som den pleier. Igjen, jippi!
Og ja, på vei hjem regna det selvfølgeig i strie strømmer.
Oh horrible life!

Hehe, neida. Jeg er egentlig ikke i så dårlig humør allikevel. Ting kunne vært mye, mye værre og livet ække så værst allikevel :)

Nå skal jeg sette over litt te, regner med Jason banker på døra any minute :p

Shame on you!

2011-05-13T18:58:00.005+02:00

Mensen er en seriøs fuck up! Hvorfor kaster kroppen bort så mye energi, pain og effort, for ikke å snakke om prescious blood liksom. Jeg synes virkelig kroppen kunne løst hele fruktbarhetsgreia på en mye smartere måte. Shame on you, evolution, SHAME ON YOU!

Hehehehehehehehhehe

Og en annen ting, fuck you Spotify! Grooveshark funker like bra, og har til og med nesten mer av den musikken jeg vil ha. Inntil videre.

Og når vi først er inne på fuck ups og evolusjon, kreasjonistene! Jeg lar bildet snakke:

SMART!

2011-05-09T22:49:00.002+02:00

Jada lolcats er so last decade, I know. Men noen ganger er det det som må til for å forklare dumheten av visse handlinger.
SMRT - smart er det jeg var i dag tidlig. Jeg kom ned, gikk på badet, og fordi jeg er så smrt la jeg mobilen oppi vasken, for jeg tenkte at hvis jeg la den på siden av vasken liksom, så kom jeg garantert til å slå den ned. Så sitter jeg på do (badet mitt er ikke et bad, det er et kott btw), og fikk så den smrte ideen å slå på varmtvannet for at dusjen skulle bli varm før jeg hoppa under (badet mitt har også en sånn smrt gammel innretning som gjør at man må switche en bryter-dings for å få vannet fra vasken til dusjen). Nuvel, dassbesøket ble overstått og jeg slår av vannet som har blitt godt og varmt, og så slår det meg... ja, du kan sikkert se det for deg.

SMRT.

Jeg vurderer å sjekke meg for evt. hjerneskade snart.

R.I.P. Fred

2011-05-08T20:36:00.000+02:00

I dag, etter 8 års tro følge gjennom 5 flyttelass - fra Torshus til Danmark, avgikk Fred helt og totalt ved døden. Han hadde vært syk lenge, og det var tydelig at det nærmet seg slutten. Av ren og skjær kjærlighet har jeg ikke orket å gjøre en slutt på Freds lidelser før det ble tydelig i dag at det ikke var mer å gjøre.
Hvil i fred, Fred.

Freds siste minutter.

Fred er uomtvistelig død. Takk for alt, bambus-Fred ♥

Sommergleder

2011-05-06T20:07:00.002+02:00

Lang dag. Men fin!
Etter en helt ok forelesning og litt påbegynt gruppearbeid fikk vi den super-ideen at ukeslutten skulle feires med en øl. Da det ikke var noen fredagsbar ble det Christian Firtal i stedet. Mektig positivt overrasket må jeg si, beste ølen jeg har smakt på lenge, og det skal sies - dagen var jo perfekt. Vindstille, kanllsol, godt selskap, fredag, hva mer kan man be om liksom? Life is good. Fikk også tatt de bildene jeg skulle, selv om 3-4åringer er lettere sagt enn gjort å få til å samarbeide. Da er det bra det finnes is!
Og - ikke minst, etter fire års somling, så er hagebordet endelig på plass, nå trenger jeg bare besøk!

Meg og Mette, to fornøyde frøkner :D

Mette og en god øl x 2

Trond, Casper og Julie. Herlige menneskene :)

"Skal jeg ta bilde av deg, til mormor?"
"Nei. ... hva gjør du? Få se!"
Det var mer spennende å følge med på hva jeg dreiv på med bak kameraet enn å sitte pent forran.

Så tilbake til puben for å smake på den eminente cideren, nam!

Ooog til slutt, fine hagebordet med fine lampene. Takk, tante!

matvrak.no

2011-05-05T19:22:00.001+02:00

Har rydda i fryseren de siste to dagene. Det er bare en pen måte å si jeg har kværna to halve isbokser på to dager, med tilhørende sjokoladesaus på. Og is på skolen. Og uhorvelige mengder middag! Og lunsj, og diverse liter smoothie siste uka. Jarra, matlysten er tilbake. Og contrary hva visse venner har påpekt, neijegerikkegravid. Det jeg holder på med for tida føles derimot som en omvendt fødsel; å stappe noe ALT for stort inn i noe ALT for lite. Lesing, that is. Det er alt alt alt for mye informasjon som skal inn i en alt alt alt for liten hjerne. Men, etter et par gode studietips får jeg se om det blir litt struktur på ting. Senere i kveld. Etter jeg har stekt boller. Og vaska sengetøy.

Ellers, HURRA for Mette, det var glade nyehter :D Og gleder meg til sommeren, klarer nesten ikke vente på ferien nå. Det skal bli så mye bading og grilling og flesking i sola at det aldri har vært sett make, i hvertfall i forhold til sist sommer. Været blir selvfølgelig upåklagelig, har allerede sendt opp ei marihøne med bestillingen.

Men kanskje man skulle bli litt produktiv i steder for å sitte her og glo!
Dagens låt, fordi jeg hørte den på Pyro i dag, og fordi det er ooold good memories:

"Studie"dag

2011-05-03T20:14:00.010+02:00

Maleprosjektet mitt begynner så smått å bli ferdig, men jeg er i tviiil. Det skulle egentlig være en utgave med "the Sacred Heart of Christ", jeg liker symbolikken og det er litt lettere å male enn en Bibel. Men, så tenker jeg at det kommer til å se litt tacky ut. Meninger mottas gjerne!

Igjen, klikk på bildene, kvaliteten her er elendig.

Nuvel, da jeg så var på jakt etter tilhørende bønn, hvilken jeg fant, men den var ubrukelig, for den var ca. en mil lang, kikket jeg derfor litt i Bønneboka. Ja, jeg har faktisk en bønnebok. Skyld på pappa :p (Nei, seriøst, det står noe brukbart i den om man ser bort fra all hallelujaen). Og der fant jeg en søt liten bønn; rejoice folks! ;)

Herre, jeg lengter etter en som forstår meg, en som jeg kan
snakke med om alt. Jeg lengter etter en som kan være glad
i meg uten beregning eller baktanke.
La meg finne en som ikke leker med min kjærlighet, som
vil ha mitt hjerte og ikke bare min kropp. La meg finne en
som jeg kan leve for. Hjelp meg, Herre, å finne en
kjærlighet som ligner din kjærlighet.

Og med det avlsutter jeg dagens KRL-time. Nå skal det leses farmakologi.

Sånn går no dagan

2011-05-01T22:17:00.013+02:00

Ettersom skolen har bestemt at det først er her på modul 10 vi faktisk skal begynne å lære noe, så har jeg brukt helga på å lese opp diverse anatomi og fysiologi. Det var litt.. litt å ta igjen for å si det mildt. Og konsentrasjonsevnen, ja den er fortsatt ikke-eksisterende. Det er litt irriterende at jeg fortsatt ikke har fått begynt på det egentlige pensumet fordi det er så mye som skal leses opp. Stress! Men men, man skal vel ikke klage alt for mye, finnes jo dem som har en del mer å se til enn meg og klarer det mektig bra :)

Anywho, når hjernen min blir så satt ut som den var i dag etter all lesinga er det bare en ting å gjøre; bli kreativ! Så da begynte jeg like gjerne på noe jeg har hatt planer om å lage i flere år. Tegne/male er uten tvil det beste for å få hodet back on track, og jeg har en liten teori om at det er derfor konsentrasjonsevnen min har gått så til de grader til helvete de siste årene, jeg maler ikke nok. Før laget jeg jo et eller annet så godt som hver dag, nå blir det til 3-4 greier i året. Not good.

Klikk på bildet, bloggen gjør seriøst bad shit med kvaliteten. Og nei, ække på langt nær ferdig!

Hyggesokker ♥

2011-04-29T21:20:00.011+02:00

Lukten av nyklippet gress, sola i ryggen, vind i håret og magen full av kake. Da snakker vi sommer :)

Etter bare ca. et års utsettelse pga. sykdom og diverse fikk jeg ENDELIG besøkt verdens beste reserve-bestemor. Det vil si eksamenspasienten min fra hjemmepleien. Hun er rett og slett en ufattelig kul dame med en livskraft og stå-på-vilje som ikke ligner grisen, et forbilde av de få. Hun var mildt sagt glad for å se meg igjen, og det er jo liiitt koselig at man har blitt savna så mye. Ikke nok med det, men hun hadde faktisk en julegave liggende! Hvor koselig er ikke det!? Og bursdagsgave fikk jeg også, var jo ikke måte på. Var kjempekoselig å sitte å snakke med henne igjen, hun er en meget klok og velreflektert dame.

Sånn ca et år siden :)

Ellers; eksamen er bestått! Ikke med hurra-karakter, men bestått er den i hvert fall.

Og humøret er på vei opp igjen, langt om lenge. Sitter ikke og føler meg som en tikkende bombe lenger, det hjalp virkelig å få lufta et par ting med Inge i dag.

Itj no som julegave i april ;)

Hehe, og soundtrack of the day - noe litt mere happy snappy enn de siste dagene; gode gamle Ace of Base faktisk! Her snakker vi sterke barndomsminner, jeg husker fortsatt den morgenen jeg fant The Bridge i julekalenderen (eller tøffelen, som vi hadde hos oss). Det var en gledens morgen for 9-årige Inghild :p

~ . ~ . ~

Og så dagens lille poetiske perle, denne gang Falkeides meget passende dikt;

Det er langt mellom venner.
Mellom venner står mange bekjentskaper
og mye snakk.
Venner ligger som små lysende stuer
langt borte i fjellmørket.
Du kan ikke ta feil av dem.

Sutreinnlegg nr. ørten

2011-04-28T20:59:00.001+02:00

Jeg har så sykt mye spenninger i kroppen nå at jeg egentlig ikke vet hva som forårsaker hva. Sykler minst en time hver dag, er ute og jogger, er på skolen og allikevel så føles det som om jeg holder på å eksplodere så snart klokka blir ettermidag/kveld. Samtidig er jeg hinsides trøtt og i dag har jeg vært så distre at jeg ikke fant rundt på skolen engang. Det funker ikke særlig bra med tanke på at jeg aldri har hatt så mye å lese og at eksamen bare er 9-10 uker unna og nå sitter jeg her med null konsetrasjonsevne. Hvordan kan man bli så sliten av ingenting, og allikevel knapt klare å sitte stille?

I dag har den stått på gode gamle KoRn. John, herlig, ærlig stemme

Og dagens lille dikt;

Regnestykke
Mens hun var blendene
bevandret i
den søte kvinnelige kunst
å gi

var han på langt nær
en behersker av
den meget vanskelige kunst
å ta.

Det var det eneste
han helt forstod
at en og en
bestandig må bli to

mens det var klart
på hennes regnebrett
at to og to
bestandig blir til ett. H. Simonsen

Siste besøk?

2011-04-27T23:31:00.003+02:00

Det e itj no som å sykle hjem med kroppen full av væske og Furix! Var til siste funksjonsundersøkelse i dag, og var i grunn mer spent enn jeg hadde regna med. Da jeg lå der og praktisk talt kjente nyrene gå i krampe (yessør, the wonders of Furix) hørte jeg bare hele kroppen rope "Hell no! Ikke igjen, glem det!" Sååå, jeg er ikke veldig glad i sykehus etter det siste året. En uke, så burde jeg ha svar på om 9 måneders jævla dritt endelig er over.
Ellers har jeg hatt en aldri så liten regresjon tilbake til 14årsalderen i dag med mye herlig musikk <3 Satyricon passet helt fantastisk bra da jeg skulle pugge NaK-pumpa og diverse hjertemedisiner. Vi starter med den sansynligvis største låta noensinne laget inenfor genren, imo, prepare to be amazed!

Og enda en gammel favoritt, det er bare noe med trommene/gitaren her :D

Og da jeg også i kveld hadde en deeel frustrasjon som måtte ut, ble jeg såpass konstruktiv av å høre på Slipknot at jeg faktisk tok en liten joggetur i dag også. Wow, meg jogge liksom! Men var utrolig digg selv om lungene protesterer heftig inn til videre. Men fuck dem, de har bare å innordne seg :p

og selvfølgelig, folk er dritt

Og helt til slutt, en liten gladmelding fra Cilje. Veldig amerikansk, men sånn skal det gjøres!

What are words
If you really don't mean them
When you say them
What are words
If they're only for good times
Then they don't

Seks kvarker, mye frosk og en Baileys

2011-04-25T23:25:00.005+02:00

Det var en gang seks kvarker ved navn, Opp, Ned, Sær, Sjarm, Bunn og Topp. Hver hadde de tre jakker, en blå, en rød og en grønn. En dag sa Ned til Opp "hey, la oss bli sammen!" men Opp var en liten bigamist og ville bare gå med på det hvis han fikk to Ned. For å se forskjell på hverandre tok de hver sin jakke. Og *plåpp*, så ble de et nøytron!
Så var det en dag at Ned ble forelska i to Opp, og siden han ikke klarte velge fridde han like godt til begge to. De tok også på seg hver sin jakke, og *klonk*, så ble de et proton!
Sjarm, Sær, Bunn og Topp ble ikke helt invitert i noen av brylluppene da de har det med å forårsake en del tull fordi de er så feite, og bare har det med å være misunnelige på Opp og Ned, så før man vet ordet har de prøvd å gjøre seg om til Opp og Ned. Og ja, det blir litt ustabilt.
Elektronene... de kommer jeg tilbake til. Men ikke i kveld.

Jadda, elementærpartikler og naturkrefter er artige saker, i hvertfall når man kommer godt i gang. Det er ganske artig å lese Hawking og Bibelen om hverandre, fikk begge da jeg var 14, begynt epå begge da jeg var 14, meeen det ble for mange slektsopramsninger og for sære krumme tidrom. Men nå er jeg som sagt godt i gang med både usikkerhetsrelasjoner og har noenlunde styr på Abraham, Isak, Jakob/Israel, Jakob og Moses. Men det må jeg si, gamlefar er ikke spes imponerende i DGT, det er en grunn til at man kaller noen for gammeltestamentlige, eller snakker om en gammeltestamentlig Gud. Hvem og hvordan Bibelen ble skrevet av skal jeg ikke begi meg innpå i kveld, og ikke vet jeg nok om det heller, men at Gud skal vise hvor stor og sterk han er overfor Egypt og Farao, og selv om Moses og Aron gjentatte ganger snakker med Farao og gjentatte ganger kaster styggedommer over landet - neida - så må Gud forherde Farao så han ikke lytter til dem - se det har jeg litt problemer med. Og se nå er det det virkelig begynner å bli interessant, for i min "nye" utgave av Bibelen står det "Og det gikk som Herren hadde sagt: Farao gjorde seg hard og ville ikke høre på dem." 2 Mos 7, 13.. Men i den gamle utgaven jeg har fra ca. 1930, der er jeg ganske så sikker på at det blir beskrevet som at det er Gud som forherder Farao. Hvorfor denne omskrivningen?
Nuvel, kunne sikkert kverulere og pirke i en evighet, men tror kveldens konklusjon må bli at DGT viser en riiimelig hevngjerrig gud så langt. Og for meg er hevn noe som hører menneskene til, og ikke er særlig gudeaktig. So, jeg venter fortsatt på at selve hovedbudskapet - tilgivelse - skal komme inn i fortellinga. Men den kommer kanskje ikke før i DNT?

For å kontre med Hawkings ord om usikkerhetsrelasjonen (Man kan aldri være sikker på både posisjonen og hastigheten til en partikkel. Jo mer nøyaktig man kjenner til det ene, desto mindre nøyaktig kan man kjenne det andre.); Man kan absolutt ikke forutsi framtidige hendelser nøyaktig hvis man ikke engang kan måle den nåværende tilstanden nøyaktig! Vi kunne fortsatt tenke oss at det fantes et sett med lover som bestemte hendelsene fullt ut for et overnaturlig vesen og som kunne betrakte den nåværende tilstanden i universet uten å forstyrre den."
Jeg liker Hawking, det ene utelukker ikke nødvendigvis det andre.

Det var noen av dagens mer lett-formulerte tanker etter en lang dag på reisefot, en frustrasjons-joggetur i solnedgangen og en Baileys. De litt mindre lett-formulerte tankene kommer det kanskje svar på i morgen.

i believe that marriage isn't
between a man & woman
but between love and love

i still believe in man
a wise one asked me why
cause i just don't believe we're wicked
i know that we sin but i do believe we try
we all try
the girls try
the boys try
women try
men try
you and i
try try we all try

Dagen i dag

2011-04-25T10:16:00.004+02:00

Apati.
Forlate Norge. Har jeg ikke lyst til av flere grunner.
Gleder meg til å se Julie, Trond, Christina, Andrea, Casper og alle de andre igjen.
Er fortsatt veldig... vet ikke. I'm working on it.
Føler at jeg evt. kjemper en ganske håpløs kamp.
Har mye å si, men lar henne si det for meg, for jeg finner ikke helt ordene i dag.

lift me – lift me from the ground
and don´t ever put me down – oh no
and don’t pick a fight with me
just flip a coin my love – you’ve won

oh Love – slips her hand inside my hand
oh Love – slips her hand inside my hand
I don´t care if you don’t want me
I’m yours – I’m yours right now

Forunderleg, forunderleg

2011-04-23T17:08:00.014+02:00

Satt og kikka gjennom den gamle norskboka mi i dag, og der fant jeg plutselig et gammelt favorittdikt (fant egentlig flere, men nøyer oss med et i dag);

Kryp inntil meg no.
Det er mørkt. Det er seint,
men i lag er me to.
Det er slik det var meint
ikkje synd, berre ekte og reint.
Alexander G. Rubio

Hvilket bringer meg videre til Eidsvågs geniale sang, Floden.

Hvilket igjen bringer meg videre til - tadda - Bibelen!

1 Joh. 4,18.
Frykt er ikke i kjærligheten,
men den fullkomne kjærlighet driver
frykten ut; for frykt har straffen
i seg; men den som frykter, er ikke
blitt fullkommen i kjærligheten.

Saving us

2011-04-21T00:50:00.004+02:00

"Pass på hjertet ditt." No worries, mi amor. Her er det full lockdown.

PS, savn er kjærlighetens pris. That's just life. Og det perfekte liv finnes ikke. Vi går alle på en knivegg mellom det vi ikke ønsker å falle tilbake i og det vi ønsker å unngå i fremtiden. Men ettersom vi bare er mennesker, så tråkker vi feil. Igjen, that's just life.

PSS; gratulerer til moi! Halvveis til 50 og for en herlig start på det nye året da dere. Clap your hands!

Sporhunden Balder og det bortkomne barnet

2011-04-10T10:15:00.010+02:00

Fritt fortalt etter nesten sanne hendelser

Det var en gang en slank, elegant sporhund som het Balder. Han kunne lukte hva som helst på hvor langt som helst med det eminente snyteskaftet sitt. En gang, klarte han å lukte grillmat på hele 50 meters avstand!
En dag var Balder ute og gå på stranda da han plutselig hørte noen rope på hjelp! Det var en liten gutt som hadde blitt borte. Som den sporhunden Balder var begynte han straks og sniffe og grynte og lukte og nyse rundt på stranda etter spor. Etter en stund kom han ned i en mørk, skummel kjeller da han plutselig fikk se noe;

Et spøkelse! Men modige Balder var ikke redd og gikk bort til det og spurte om det visste hvor den lille gutten var. Men det gjorde ikke spøkelset: "Neeei, han har jeg ikke sett, men jeg har hørt at den store, stygge varulvgrisen har tatt han."
Balder skjønte at gode råd var dyre og løp tilbake til stranda. Etter å ha sniffet og gryntet og nyst litt mer fant han endelig den fæle varulvgrisen,

og det ble en fryktelig slåsskamp;

Balder klarte selvfølgelig å overmanne varulvgrisen og få tilbake gutten som kom tilbake til en veldig lettet pappa.

Etter strabasene fikk Balder en velfortjent forfriskning av matmor;

Sånn, happy end of story.

Bamsebamsebamse :D

2011-04-08T18:35:00.002+02:00

Nå blir det mye hunder her, men men :D
Feltpleier Jon kom innom cafeen i dag med Yukon. Oooh fryd! Deilig deilig malamut, og kjempekosesyk <3 Æhæhæ, og han ville mye heller kose med meg enn vaffel-dama :p

Sommersøndag, Balder, svaner og grilling

2011-04-07T12:21:00.002+02:00

Med forbehold om serrriøs ISO-fuck up og litt forsinket upload grunnet ikke-fungerende internett :p

Jeg vet det er onsdag i dag, men det har allikevel vært søndag. En ordentlig sommersøndag med flesking i senga til langt på dag etterfulgt av grilling ved stranda og BALDER :D Han tassa rundt oss og koste seg nesten like mye som meg, selv om han ikke fikk smake årets første grillmat. I tillegg fikk vi matet svanene fra i natt, jeg lurer litt på om de sprekker i løpet av kvelden, for de kverna nesten et helt brød.
Dette har vært en særdeles tiltrengt og hyggelig "helg". Stappmett og strålende fornøyd!

Syncro-svaner!

Vår

2011-03-28T13:48:00.000+02:00

Nystekte vafler med brunost på hustrappa i vårsola.

Det er rene poesien.

Sendt via en Sony Ericsson mobiltelefon

Kirkenes next!

2011-03-15T00:52:00.005+01:00

Etter en kjempeetappe har Øyvind satt etapperekord, knallbra! Lille Litza gikk ut og koser seg nå på baksetet her, med Frostebolla bak og lille horny-Posh. De neste 125km blir spennende, etter Kirkenes går det jo hjemover, nesten litt trist men! Co-handleren våres er fantastisk, han kom met spare ribs, Smurfebrus og sjokolade til oss fra Findland.

Det begynner å bli manko på søvn nå, men det gjør ikke så mye, jeg og Siv får trøtte-stunder hver for oss så holder hverandre oppe. Apropos trøtthet, god damn kjørerne er tøffe som begir seg ut på den ene etappen etter den andre, jeg er virkelig imponert! I går var jeg så trøtt at jeg la igjen kameraet mitt på dassen i Tana!! Heldigvis hadde noen levert det inn på sekretariatet, men så hadde dem jaggu levert det til en eller annen kar som mente det var hans. Den kjempesnille sekretariatdamen fikk heldigvis tak i det, takk! Blitsen har derimot komma ut, men pyttsann.

Kjendisfaktoren er høyere i år, sto nettopp i vaffelkø med selveste Jeff King hehe, og Siv har nesten hatt nærkontkat med Lars. Mn nå er vi snart i Kirkenes, bilder kommer kanskje senere om tida blir til det.

Skoganvarre

2011-03-12T23:36:00.000+01:00

Alle har kommet vel frem til Skoganvarre på tross av litt glatte veier og IDIOTkjerringer som ikke kan parkere. Vi kom frem 10min etter Øyvind og mens jeg løp ned med depotsekker ordnet Siv med kjempe parkeringsservice fra en haug kjempehyggelige karer. En campist hjalp oss etterpå med gassen til campingvogna. Folk er fantastiske her! Bildet er Øyvind som fikser for til heltene. Nå gleder jeg meg til neste etappe, da er det min tur til å sove etter 21 timers hard jobbing. Forøvrig er kroppen i god form, endelig!

Sendt via en Sony Ericsson mobiltelefon

On the road again

2011-03-12T17:51:00.004+01:00

Da er jeg og Siv på god vei mot Skoganvarre etter tre døgn i døgndrift. Starten gik uten problemer i dag, og Øyvind og alle firbeinte er i gang. Siv har utmerket som en fabelaktig sjåfør, spesielt under kjøremøtet da alle handlere plutselig måtte ut og flytte feilparkerte biler. Da vi kom opp på den veldig fullpaka parkeringsplassen så jeg EN ledig plass - ved siden av Robert sin Iditarod-Dodge. I et akutt iver-brøl *TA DEN, TA DEN PLASSEN SIV!!!!* Det var litt trangt, så sikkert ingen som hadde turt å prøve seg på den i frykt for å skade godbilen til sjefen sjøl. Men med min iver og Sivs skills fikk vi lirka bilen på plass, rimelig fornøyd med oss sjøl!

Ellers kan det nevnes at jeg har stått mindre enn en meter unna Jeff King, jævlig kul kar. Var artig å se han hadde bytta plass med Siv før re-starten. Jeg og Siv har bundet ca 500 sokker, hakka, knekt, pakka og løfta ca 900kg alt i alt, og ellers vært ganske så aktive. Rett før start i dag ble det litt panik i campen da vi trodde siste bikkja, Genert, var blitt borte. Men den gang ei, hadde bare glemt at vi hadde satt henne i buret :p Alt i alt er vi et kjempe-team og gleder oss til ferden videre! Bilder kommer senere, kanskje.

Alta, at last!

2011-03-09T23:37:00.005+01:00

Endelig fremme i Alta etter masse idiotiske værforsinkelser, og det er FANTASTISK!
Hadde glemt hvor mye jeg savner bikkjene, og naturen, og snøen og ikke minst folka!

Jeg og Siv har ordna for i dag, og jeg vet ikek hvor mange hundre kilo jeg har løfta og bært i dag, men jeg gleder meg ikke til å stå opp i morra. Eller jo, det gjør jeg jo!

Og dagens høydepunkt, helten over alle helter, Robert Sørlie. En usedvanlig trivelig kar, rett og slett!

Vafler og hjerterom

2011-03-08T22:52:00.006+01:00

Det var en gang, for ca. to uker siden at jeg var brennsikker på at je absolutt ikke skulle jobbe noe annet sted enn akutten eller intensiven. Det har jeg sånn sett fortsatt lyst til, også. Men jeg har nesten enda mer lyst å jobbe hos Bymisjonen. Jeg har vært der i syv dager nå, og har lært mer enn det jeg har lært på ti uker andre steder.
Har blitt veldig mange inntrykk og tanker, ikke minst om hvordan man faktisk behandler folk, eller skal jeg si møter folk. Ingen er bare det du ser, og hvis jeg hadde noen fordommer mot stoffmisbrukere før så har jeg det i alle fall ikke nå. Eventuell skepsis til kirkelig idealisme er også blåst vekk, for det er en ting som står i sentrum hos Gatenære tiltak, og det er relasjonen. Og jadda, alle sykepleiestudenter ikke spy, for jeg mener den ekte relasjonen, ikke alt det crappet vi blir på dytta på skolen. Per i AKS sa det så fint i dag, "vi fokuserer ikke på alt det negative, men på å skape en god relasjon". Og let's face it, hvis alle møter med "hjelpe"apparatet bare handler om alle de kravene du ikke har oppfylt og alle de gangene du har falt av, så kommer du ikke noen vei for folk gir opp.

Jeg vil uten det minste snev av overly happy idealisme si at jeg har møtt noen absolutt alldeles fantastiske mennesker den siste uka, og folks eventuelle fordommer om at stoffavhengige er svake, dumme, egoistiske, uhøflige og what not - det er bullshit. Seff er det forskjell som på alle andre, men generelt så har jeg bare hatt den ene positive opplevelsen etter den andre. Man kan diskutere at det er stedet for møtet som gjør at det blir så positivt for alle parter, men jeg mener det er minst like mye hvordan vi møter gjestene. Det spilelr ingen rolle om du er så rusa at du knapt kan stå på beina, du blir møtt på en ordentlig måte uansett.

Det morsomste var at jeg daglig ble overraska, positivt. I dag for eksempel under den ukentlige gudstjenesten da Henrik satt seg til å spille piano begynte en av gjestene, som har vært virkelig ute den siste uka, og skikkelig dårlig så han knapt kunne snakke for seg - å synge. Og for en stemme! Jeg med fler satt bare og måpa. Og som han så teffende kommenterte senere, "her serveres det mat og kjærlighet". Og det er sant nok, selv om jeg bare har vært der syv dager er jeg blitt glad i hele gjengen der, både ansatte og frivillige og ikke minst gjestene.

Så ja, jeg vil vel i grunn bare si tusen takk til alle i Gatenære Tiltak for en helt utrolig lærerik og givende praksis. Jeg bøyer meg i støvet for det areidet de gjør og kan bare anbefale alle som er det minste interessert i frivillig arbeide å sjekke ut det de driver med i din by.

Nå jah, og så har de byens beste vafler!

Rom for alle

2011-02-28T19:55:00.009+01:00

"Vår oppgave er å se andre og oss selv med øyne som aldri mister blikket for den grunnleggende menneskelige verdi."

I dag hadde jeg første praksisdag på Bymisjonens kafe i Tønsberg. Man har jo hørt mye om Bymisjonen, men det var i grunn ikke så mye jeg visste allikevel. Det legges jo mye vekt på å "se mennesket", medmenneskelighet og at ting skal være jordnært og at det nettopp skal være rom for alle. Mange fine idealer med andre ord. Så det var jo med en viss skepsis jeg gikk inn døra i dag. Det er jo ikke første gang man har fått stappa ørene fulle av sykepleienære idealer om både det ene og det andre, men jeg har egentlig ikke sett noe av det noen av de stedene jeg har vært - hverken på pleiehjemmet jeg jobbet, på geriatrisk, i hjemmepleien og aller aller minst på lukka avdeling i høst. Ikke minst på det sistnevnte burde det individuelle og medmenneskelige betydd mer.

Så overraskelsen var om ikke stor så i hvert fall mektig positiv etter å ha sagt god morgen til de ansatte der. En stor kar med det største skjegget jeg har sett på lenge, en usedvanlig varm sykepleier som ga en klem til alle, og da har jeg ikke kommet til de frivillige en gang. Det manglet ikke på noe medmenneskelig der i hvert fall. Å se måten de møtte hverandre på, uten stress og mas, uten forventninger eller behov for å hevde seg var ganske genialt. Noe heeelt annet enn det man stort sett ser innenfor sykehusverdenen. Jeg kan ikke annet enn å tenke at de menneskene der må være helt fantastiske forbilder for folk som kanskje ikke har vært superheldige i livet. Ikke fordi noen av gjestene jeg møtte i dag hadde behov for noen sosial oppdragelse, de var så hyggelige og varme alle sammen at det bare var kos fra ende til anden. Det var nærmest idyllisk å se hvor mye omtanke de hadde for hverandre og hvor stor pris de satte på oss og det de fikk.
Det var en befrielse å få lov å møte folk "litt utenfor" som dem de var og ikke ha et krav om diagnose og den stigmaen det automatisk fører med seg (uansett hvor profesjonell man er) samt kravet om "kostnadseffektiv behandling" hengende over hodet. Greit nok at noen rent faktisk trenger kjemisk behandling og psykologisk hjelp, men det er ikke tvil om at tiltak som den kafeen der gjør uendelig mye mer for folk enn allverdens fancy behandling.

Det er vanskelig å sette fingeren på akkurat hva det var som gjorde at ting fungerer så bra - det var så mange småting. Men det var ingen hevede pekefingre eller dømmende blikk. Og alle som var der, både frivillige, ansatte og gjester var der fordi de hadde lyst. Det var plass til å gjøre feil og unntak, og ikke minst en stor forståelse og aksept. Jeg synes at tidlgiere i de praksisene jeg har vært i, så har forståelsen alltid vært fulgt av et "men". Det har aldri bare vært "greit".

Det kommer sikkert noen mer reflekterte tanker i løpet av de neste dagene, men for nå sier jeg bare at jeg er kjempefornøyd og imponert over at det faktisk finnes tiltak som funker så bra, og at "dem litt utafor" i grunn har utrolig mye mer å gi enn de fleste tror. Man skal lete lenge etter større ærlighet enn det jeg så i dag. Som en av de frivillige sa i dag, "ja han der, han stjeler litt her og der, men han er ærlig om det, og det er mer enn man kan si om mange andre."

Bulldogen Balder

2011-02-27T15:26:00.003+01:00

I dag var jeg på strandtur med Sarah, da det plutselig kom en panisk dame løpende. Det passet meg ypperlig for jeg hadde på avstand sett med 200mm min at hun hadde med seg en usedvanlig herlig bulldog. Damen var panisk fordi hun var sikker på at hun hadde sett et dyr utpå isen, men etter at jeg tok et par bilder av "dyret" fikk jeg overbesvist henne om at det bare var en fugl. Heldigvis!
Men i samme slenge fikk jeg lurt til meg et par bilder av Balder. Fæl, fæl måte å avle på indeed, men når den nå en gang er der så må jeg bare innrømme at den er fantastisk morsom og søt, også hadde den bare så fantastisk gemytt.
Lille Balder på fire år er 32kg bulldog fordelt på ikke veldig mye hund, men veldig mye skinn og kostet ikke mindre enn 25.000.

Uhellet

2011-02-23T20:52:00.005+01:00

Etter et aldri så lite "uhell" for et par uker siden, innvolverende en en-øyd viking, hjernemasse, blod, innvoller og garantert mye mygg (selv om man ikke så dem) - har konsentrasjonsevnen min vært så som så. Jeg er litt skuffet over at Mette ikke så faresignalene tidligere, allerede før "uhellet", og stoppet denne galskapen!
Men gjort er gjort, og jeg har nå gått til innkjøp av visse remedier for å dempe denne ikke så heldige lille besettelsen. Grønne slaktere var dessverre ikke å få tak i, så vi prøver med prester og en gjentagelse av en-øyde vikinger. Så kanskje... Kanskje en overdose hjelper. Eventuelt går jeg i koma.

So. See you on the other side!

Sutreinnlegg

2011-02-15T22:21:00.005+01:00

Og der falt korthuset sammen. Ikke no mer energi, ikke no mer motivasjon, ikke no mer no som helst. Helt. TOMT.
Skolen her er FUBAR, i hvert fall undervisninga og opplegget. Take me home, sier jeg bare. Det er digg å være i Norge, men jeeses christ - til og med Danmark presterer bedre undervisning/opplegg enn det de har her. Jeg kunne fortelle om klassen våres, hvor mindre enn ti elever møter opp til forelesningene og ikke sier et pip, eller litteraturlisten, som vi bare får på engelsk selv om alle lærerne bare henviser til den norske. Men jeg GIDDER ikke. Jeg gleder meg nesten like mye til det modulet her er ferdig, som jeg gledet meg til overstått modul 7.
For å sitere mine to kjære roomies; LORTEOPGAVE!!!

Akkurat nå gleder jeg meg bare til helg. Og at kroppen kanskje snart gidder å funke som den skal igjen, uten flere løse tråder eller hoppende nyrer.

Blæh!

Grunner til å like (elske) Danmark:

2011-02-11T17:14:00.009+01:00

L.O.C - geniale, geniale mann med den guddommelige stemmen. Jeg vet bare om en mann som klarer å se like ond ut som Liam, og det er Peter Stormare. And I love it!

L.O.C. - Ung for evigt (Directors cut) from Liam O'Connor on Vimeo.

"Libertiner er min hyldest til vores smukke ignorance, og den fantastisk afvigende adfærd den fører med sig. Det er ufiltrerede tanker fra en egoist med det synspunkt, at selvdestruktiv er det nye glad." - Liam O'Connor

Ikke den beste sangen, men awesome video!

03:31 ♥

Svanen Edvard

2011-02-06T17:39:00.005+01:00

I dag gikk vi tur til svanen som Mette synes er så skummel. Men Edvard er ikke skummel, han er fiiin ♥ Dessverre er han litt tynn så jeg har planer om å feite han opp litt. Jeg startet med smultboller i dag.

"Skriket", luskebaking, party planners og litt til

2011-02-05T18:10:00.017+01:00

I går ble det feiret storstilt bursdag i Kjeller'n, for Margrethe fyller nemlig år neste uke. Men da er vi borte, så lure-Mette fikk den geniale ideen og lage suprisebursdag på studiedagen i går.
Planleggingen begynte onsdag kveld, og etter litt manipulasjon fikk vi overtalt Margrethe til å gå hjem fra skolen torsdag, mens jeg og Mette ble igjen på skolen for å "lese". Egentlig stakk vi rett til Tønsberg for å jakte på tøfler. Let me say, tøfler er ikke noe de bruker i Tønsberg tydeligvis, så lettere sagt enn gjort! Til slutt fant vi noen skikkelig bestefartøfler, og fordi frøkna bruker str. 42, så var det ikke stort annet å velge i. Gave, kakelys og diverse ble lurt inn på oppbevaringskottet, og gjemt godt unna inni skapet, bak bagen.
Kvelden ble til natt før vi fikk lurt Margrethe i seng og jeg kunne begynne på bolledeigen, aka. "langtidshevede boller til lunchen i morra". Mette lurte seg til å lage vaniljekrem, og alt ble finurlig gjemt bort i kjøleskapet.
Så langt, så vel.

Fredag morgen startet kl. 06:00, men fordi Mette forsov seg! kom vi ikke i gang før 06:30. Mette rullet seg stille som en ninja ned fra luftmadrassen og snek seg bort til senga til meg og Margrethe, og kløp tak i det hun trodde var tåa mi. Det var det heldigvis. Dessverre skjønte hun ikke at jeg var våken, så hun sto og dro i vei et par ganger ekstra, bare for å være sikker på at jeg var våken. Jeg lurtelistesnek meg ut av senga, hvilket ikke var helt lett fordi Margrethe hadde lagt seg delvis oppå dyna mi.
Jeg gikk i action stealth mode - fikk lusket bolledeig og andre nødvendige remedier med meg ut av stua og inn på kottet.
Så langt, så vel...

Etter at alt var båret inn på kottet, listet jeg meg inn på kjøkkenet der Mette satt på huk og prøvde å stille inn ovnen i nesten stummende mørke. Jeg antok, logisk som jeg er, at Mette visste at jeg var der og i hvertfall hadde hørt meg komme listende. Den gang ei. Jeg hvisket "Mette, har du ..." *BRØØØØL* og Mette spratt en meter tilbake og så noe så alvorlig redd ut at jeg var sikker på hun kom til å besvime. Aldri har jeg sett en menneske portrettere "Skrik" så bra som det der. Jeg ble nesten like forskrekket selv for jeg fattet ikke hva hun ropte sånn for og var bånnsikker på at Margrethe kom til å komme løpende ut hvert øyeblikk. Mettes ansiktsuttrykk gikk fra iskald redsel til sjokk til "WTF!?!" i løpet av sekunder, og i noen isnende øyeblikk sto vi og ventet, før action-mode-Inghild ante at gode råd var dyre, rev med seg vaniljekremen og spurtet inn på kottet.
Etter noen øyeblikk kom Mette etter, og vi sto atter musestille og lyttet. Heldigvis er sønnen til utleieren som bor oppe, en som ofte lager veldig høye og merkelige lyder, så vi håpet at Margrethe bare trodde det var han som hadde brølt litt. Hun sov heldigvis videre.
Mette fortalte senere at hun trodde det var et spøkelse, evt. sønnen til utleieren som hadde sneket seg inn. Tsk, tsk Mette!

Nuvel, bollene ble rullet ut oppå fryseren som står i kottet, og mens vi satt der på det kalde gulvet og hørte tidligere nevnte sønn av utleier stå opp og tisse rett over oss, talte vi minutter mens ovnen ble varm. Vi listet oss inn med bollebrettet, fikk lurt det inn i en veldig knirkete ovn og dekket bord, laget varm kakao og tent lys.
De flotte Cars-lysene var prikken over i'en, og Margrethe ble faktisk overrasket da vi røsket opp soveromsdøra og sang "Happy Birthday" for full rulle.

Dagen gikk videre med tur til Tønsberg, der vi gikk i totalt motsatt retning av hva vi skulle, men det gjorde ikke noe for vi endte opp ved en utrolig kul butikk, som Eva absolutt burde besøke. Hørte du det, Eva? Den het 13, var en gammel sveitser-villa, og var stappfull av fine, morsomme, fargerike, artige retroting. Den hyggelige butikkdamen inviterte på kaffe, og fikk vist oss på rett vei mot Slottsfjellet, hvilket var den egentlige destinasjonen. Men før vi kom så langt fikk jeg øye på en gothbutikk, og den måtte selvfølgelig undersøkes. I forhold til alle de lugubre hullene i Oslo var denne stor og lys, og hadde et helt ok utvalg. Etter litt småmobbing fra Mette og Margrethe endte jeg opp med den 2nd kuleste kjolen ever, en svart 50-talls sak med lilla blekkspruter.
Vi trasket videre opp på "fjellet", og fikk med oss en god porsjon norsk kulturhistorie. Og veldig mye is og vind.

På vei ned ville Mette innom en fancy interiørbutikk, og fancy var den! Der var det også den artigste homoen, som i forhold til den generelle ELENDIGE norske "servicen", var kjempehyggelig! Han skravlet i veg og ble overmåte fornøyd da jeg spurte om han kunne anbefale noen kafeer i byen. Og det kunne han i hvertfall! Vi ble vist veg til en skikkelig snobbe-wannabe-fancy kafé som het Babel. Det var et artig klientell, ALLE var helt like. Vi tenkte pyttsann, og på tross av den GRELLE "kunsten" de hadde valgt å henge opp der var stedet ganske hyggelig. Selv om det var nullnadanix service der. Igjen typisk norsk. Maten var helt grei, og vi ble i hvertfall varme igjen.

På busstasjonen så vi som alltid mange morsomme folk, bl.a. en haug av de grelleste fjortisene jeg har sett på lenge. Det gjorde vondt langt inn i hjerterota.

Etter en lang og artig dag kollapset vi på sofaen og jeg og Mette klumpet oss sammen i senga og så film resten av kvelden. Robin Hood var helt ok, men Prince of Persia vaaaar.. vel... selv Gyllenhaal kunne ikke helt gjøre opp for den elendige historien.

Public health og sånt

2011-02-05T11:13:00.008+01:00

Da var første innleveringa ferdig, så får vi se om det blir A eller F, eller midt mellom. Next!

Public health
The general idea of public health and health promotion today is based on the Ottawa Charter and refers to the process of enabling people to take responsibility for their own health so that health itself becomes a resource for everyday life rather than just an objective for living (Hubley, 2008 p. 10).
Public health is according to Hubley “the science and art of preventing disease, prolonging life and promoting health through the organized efforts of society” (ibid. p.21). The Norwegian Directorate of Health defines public health work as society’s total effort to maintain the population’s health through diminishing the factors that causes health risks and and strengthen the factors that contribute to better health (Norwegian Directorate of Health, 2010, p.6).
Health promotion is a major part of public health, and I find it relevant to reflect on the views on what health is, and how we as nurses represent this during the work with public health. Benner, Wrubel and Hubley presents two models of looking at this, the medical and the social model of health and disease and the health as a commodity model. The power executed by health care professionals and it’s limitation over patients’ actions are shown in the low compliance rates and poor disease management (Piper, 2009, p.139-140). The medical model focuses on the cause and effect at the individual level, and it aims to find individual solutions to medicalised problems by translating them into symptoms and individual dysfunctions, thereby being disease- rather than person centered. For the patient to be empowered the nurse must see and respect the person as they are and for who they are (ibid. p. 148).

Discussion of the medical vs. the social model of health and disease
Health promotion is a fairly new discipline and among the continuous debates on key issues I find the discussion concerning the medical model and the social model interesting because it emphasizes the importance of a humanistic and individual view on how to promote health.
Benner and Wrubel writes about the different theories of health promotion, among them are the view of health as a commodity, where the body is considered to be a “machine” with a technological self understanding where medicine is used as an “instant” cure (Benner & Wrubel, 1989, p. 151-143). This much supports what Hubley writes about the medical model of health and disease.
Contrary to the medical model, the social model emphasizes the importance of a more holistic approach to health, taking in account all of the dimensions of health, being physical, mental, emotional, spiritual, vocational and social aspects (Hubley, 2008, p.23).

The medical or “health as a commodity” - model is problematic because the medical commodities are not positive strengths but just replacements for deficits, thereby focusing merely on the disease and not the health. Strengthening of deficits is necessary to health but it does not fully create wholeness or positive well being (Benner & Wrubel, 1989, p. 153), which is a part of WHO’s definition of health (Hubley, 2008, p.10).
The social model which Hubley writes about is supported by Benner and Wrubel’s theory concerning health as a human potential where health is viewed as a result of not only a biological condition but also a mental and spiritual one. A limitation to this model is that it puts the person always in a position of pursuing health, but never fully attaining it. Here it would be helpful to take in to consideration the salutogenic model, based on Antonovsky’s view that health is a sense of coherence, and also the phenomenological approach where health is viewed as an integration of body, mind and spirit. Because health is often thought of as a physiological and psychological state, Benner and Wrubel uses the term well being, rather than health. This reflects health as being a “congruence between one’s possibilities and one’s actual practices and lived meanings and is based on caring and feeling cared for” (Benner & Wrubel, 2008, p. 160).

Main challenges for good health of the population
One of the biggest challenges to good health is the socioeconomic differences in society. It affects all the life-style diseases and also mental health (Norwegian Directorate of Health, 2010, p.117). Approximately half of the Norwegian population will experience mental health issues during their lifetime, and this is therefore one of the main challenges in public health promotion (ibid. p. 112, 125). Because of the need for individual treatment and understanding concerning mental health, I have chosen to focus on this. Mental health issues have great economical consequences to society. WHO anticipates that mental health issues will be the greatest disease burdon in western countries by year 2020 (ibid. p. 113). Mental issues further complicates and prolong the treatment and rehabilitation of somatic disorders, because they are often underdiagnosed or not treated (ibid. p. 113).
The demand for mental health treatment and help greatly exceeds the current offer for such, and the scope of the problem makes it a big challenge for the system to offer help to all who needs it. As important as it is to focus on treatment, it is at least as important to focus on preventive strategies (ibid. p. 112).
Mental health promotion must be based on improvements of the environment, both physical and socially, and to improve the coping strategies and competence both in individuals and in society (ibid. p. 116). An important strategy in environmental prevention is to maintain high employment because it’s proven that employment improves the individual mental health (ibid. p. 116-117).
Because mental health issues usually are chronical disorders, prevention at an early stage, often as early as in the childhood years, is of as great importance as treating current cases (ibid. p.125).

Literature list
Benner, Patricia; Wrubel, Judith. (1989). Health Promotion in The Primacy of caring Stress and Coping in Health and Illness. Addison-Wesley Publishing Company California.

Hubley, John; Copeman, June. (2008). Practical Health Promotion, ch. 1. Polity Press Cambridge.

Piper, Stewart. (2009). Health Promotion for Nurses, ch. 6. Routledge Taylor and Francis Group London and New York.

The Norwegian Directorate of Health. (October 2010). Folkehelsearbeidet – veien til god helse for alle. RK Grafisk AS.

Den flittige student

Jenteaction

2011-02-03T23:12:00.004+01:00

Fra sang og dans til hardcore action, også kjent som oppgaveskrivingslatterpause. Innimellom ble det også tid til litt resultatløs spionering på naboen:

Kjellerdans

2011-02-02T20:32:00.001+01:00

Etter mange timers harde studier og skriving av oppgave, må jeg bare undskylde for å ha snudd kamera feil vei. Men underholdene er det uansett. I hvertfall for oss her i Kjeller'n :p

Gamle grisedamer!

2011-02-01T18:18:00.009+01:00

Jeg og Margrethe er noen ordentlige gamle grisedamer blitt. Vet ikke helt med Mette, for hun satt på raden forran oss da vi var på kino og så Harry Potter i dag så kunne ikke helt bedømme om hun satt og sikla like mye som oss. Spess ved trailerne. Som Margrethe så fint sier det, nå danser eggstokkene!
Ble i hvertfall enig med Margrethe om at vi absolutt må inn og se Thor, selv om kostymene suger litt balle og alt ser veldig tacky ut.
Etter å ha sett den helt fantastiske!!! Hercules in New York i helga virker Thor nesten som en litt dyrere og nyere utgave av samme konseptet *flir*.

Mette gleder seg til filmen!

Noen har et lite crush på Bellatrix? ;p

Mette i totalt kick ass mode. Panda better watch out!

Hehehe, Margrethe er intet mindre enn herlig!

Kjendis-sykkel

Apropos people spotting, Tønsberg har jo tatt over for Drammen, hva emoer angår. Satt en herlig liten sak på bussen i dag, med de møkkete Converse-kopiene sine godt planta oppi setet og feeet lugg, og så ut som han/hun? var døden nær. Sterotyper blir morsommere jo eldre man selv blir.

Nå går det i Doris Day for meg, X-Factor for Mette og Margrethe, våres eget store 12-tall og stolthet har kastet seg over millionboka si. Alt i alt en gruelig trivelig dag, på tross av... hva skal vi si... en viss underviser som minner mistenkelig om Dolores Umbridge.....

Arroganse en masse

2011-01-31T19:27:00.005+01:00

Unnskyld meg, men hva er det med (småbarns)foreldre og religiøse? Hvor tar de arrogansen fra?!?
NEI! Man vet ikke alt om barn bare fordi man selv har barn og NEI man har ikke rett bare fordi man er religiøs.
Den derre "Jeg har mange barn og jeg ville aldri tatt i mot råd fra deg selv om du er utdanna pedagog OG sykepleier med spesiale i barn, for du har ikke barn selv og jeg visste ikkeno om barn før jeg selv fikk dem!" holder bare ikke helt! Nei, greit! Men man kan oppnå kompetanser og viten om barn selv om man selv er barnløs, som - hold deg fast - foreldre ikke nødvendigvis har. Asså jeeses, man må jo skille mellom personlig kompetanse og profesjonell kompetanse!
Og religiøse med sin "jeg hører (ikke) hva du sier, men JEG har rett, for jeg har funnet meningen med livet bla bla bla" eller "Gud elsker alle, også de som ikke tror". Yaddah! Men er ikke det jææævelig arrogant i grunn, og påtrykke andre at joda, Gud finnes selv om du ikke tror på han. Grunntanken er fin den, men igjen, den holder bare ikke om man vil fremstå som et reflektert menneske fordi at i bunn og grunn så VET MAN IKKE. Det er greit å tro, men det ække greit å påstå at man vet og at man har rett når man ikke vet.

Advarsel: Sterk sarkasme start.
I dag har vi shoppet må-ha bøker og lært mye spennende om f.eks. supervisjon. Blandt annet forskjellen på åpne og lukkede spørsmål. La meg demonstrere:

"Nårh Margrethe, føles det godt at have brugt 783kr på èn bog?"
Dette er et lukket spørsmål, fordi svaret bare er ja eller nei.

"Nårh Margrethe, hvordan føles det at have brugt 783kr på èn bog?"
Dette derimot er et åpent spørsmål og gir motparten flere svaralternativer og mulighet for å reflektere over egne tanker.

Og ja, Margrethe synes det var helt knall å bruke 783kr på EN bok med under 400 sider.
Advarsel: Sterk sarkasme slutt.

Nuvel... Ellers har det vært morrotilstander i Kjeller'n. Etter pågående oppfordring fra Mette har jeg sniffet sofaen rundt på jakt etter kattepiss. Men ettersom jeg har en ganske så eminent luktesans og ikke lukta snerten av den påstått hemske odøren, og ei heller Margrethe, må jeg konkludere med at den hvite pelsdotten her ikke har pissa i sofaen for nylig.

Også har jeg spist sengegrøt. Margrethe har mange talenter tydeligvis.

Handleturen i Tønsberg resulterte i people spotting mens vi venta på bussen. Mang en morsom observasjon ble gjort, og især er jeg svak for alle de små emoene. De er utrloig søte. Margrethe synes godt nok at den høye, sortkledde, kåbbåiskinnfrakk-bærende mannen med langt hår og laaangt flippskjegg var litt skummel inntil jeg påpekte det komiske i at en slik alvorlig og morsk fremtoning kom gående i god Clint Eastwood-stil. Med en handlepose fra Kiwi.
De hippe hopperne med buksa milevis nedpå rævva innbyr mildt sagt til litt skøy, vi ble enige om at det å dra buksa av en definitivt må inngå på første og beste utdrikningslag.

Ja, og så har vi fått tilbud om norsk-kurs. 40 timer. Fra 17-19 på kvelden. Jeg tror vi takker pent nei. Akkurat som den internasjonale infodagen i morgen der vi kan få info om telefoni og norsk kultur og diverse. Jeg tror vi velger "Prevention of infectious diseases", tross det fristende tilbudet.

Disclaimer; selvfølgelig kjenner jeg et par veldig oppegående (småbarns)foreldre, og ovenstående er ikke mynta på dem, mer en generell trend det ble satt litt spotlight på i timen i dag.

Et skritt tilbake

2011-01-30T20:00:00.004+01:00

... og et skritt av gangen. Og det passer meg helt fint, det settes pris på, må vite.
Noen ganger må man ta et skritt tilbake og prøve å se ting litt objektivt. Men det er vanskelig, for det er mye hyggeligere å bare leve i sin egen lille drømmeboble. Men, bobler sprekker!

Det er herlig! Herrrlig å ha internett igjen; å kunne blogge, å kunne oppdatere facebook med alskens usakeligheter, stalke kjente og ukjente og ikke minst Spotify!!!

Jeg har verdens beste roomies, det er bare en fryd å bo sammen med dem, og etter en superhyggelig helg var det like superhyggelig å komme "hjem" til dem. Også blir jo ting satt litt i perspektiv, som de pleier av og til. Og bra er vel det, for tross alt er ikke helsa mi så skrall allikevel. Så no more sutring og opp på hesten igjen!

Nå sitter vi og gnasker ostepop med gaffel (stinky-fingers er ikke ønskelig) og banner over at Søndergaard røyk ut etter kort tid, og at Danmark tapte kampen. Crap!

*gjesp* Det var egentlig en haug med ting jeg hadde tenkt å skrive, meeen... trøttis i dag.

Kjempegratulerer til meg selv!

2011-01-25T13:25:00.006+01:00

I delvis postoperativ tilstand, uten å ha lest, med smerter, uten ordentlig søvn på en uke klarte jeg allikevel å bestå muntlig eksamen, og ikke bare med 2 eller 4, neida! Med 7! Fy faen jeg er fornøyd!!!
Om et par timer går turen videre til Norge og Vestfold, og ny skole. Spennende, men faen så stress. Nå gleder jeg meg til helga!

I live, sånn nesten

2011-01-22T00:11:00.001+01:00

Svever på en hvit sky i verdens beste seng, hos verdens beste onkel og tante. Finnes neppe noe bedre sted å være i postoperativ tilstand. De siste dagene har vært totalt smertehelvete fra en annen verden men HÅPER og tror det verste er over nå. Skulle nemlig gjerne få lest litt til eksamen på tirsdag... Og håper også skrotten gidder å bli med til Norge på tirsdag. Men nå får vi se, en dag av gangen. Første mål nå er å klare å gå uten smerter igjen :-)

Sendt via en Sony Ericsson mobiltelefon

"Inghild, hun er stærk og sej!"

2011-01-17T22:59:00.005+01:00

Uvisst av hvilken grunn laget Mette sang til meg i dag. Jeg tror denne oppsumerer hvor mye latter og morro det har vært den siste uka, på tross av en helvetes seig eksamensoppgave som til tider nekta å bli ferdig. Men tror vi er i mål nå!

Og trippelhipphurra: I morra skal jeg opereres. Jeg mener ikke å sable ned alle på OUH, men de inkompetente idiotklapphattene jeg har hatt med å gjøre kan dra dit pepper'n gror. Og ja, jeg er litt nådeløs i min anmeldelse av sånt tull! Helsevesenet burde funke bedre. Så, derfor - gleder jeg meg som en unge på juleaften til i morra. Har jo bare venta i et halvt år nå, ffs.

PS, skal nok sørge for at du kommer til Norge, Mette ;)

Reisebien

2011-01-16T17:44:00.011+01:00

Hvorfor, Travelbee, kan du ikke være litt mindre kjerring og bare kalle en spade for en spade?!? Hvorfor er ikke "relasjon" godt nok? HVORFOR må du på død og liv kalle det et menneske-til-menneske-forhold? Det er 20 tegn for mye det!

Men for å være litt konstruktiv da; vi har jo hørt gjentatte ganger at empati er the way to go, men sympati - oooh, det er farli' det! Vi kunne jo ende opp med å faktisk føle noe for pasientene våres (dere oppfanger kanskje allerede her standpunktet mitt til akkurat det). Men her sier jo faktisk Travelbee at sympati er en del av sykepleien, eller rettere sagt siste fase i etableringen av relasjonen (jeg nekter å bruke den herkete definisjonen hennes mer).
Jeg synes det blir dumt å motarbeide sympatien, for det skal godt gjøres å ikke bli emosjonelt involvert i den jobben vi har. For det første er den yttrste konsekvensen at vi går rundt og benekter eventuelle følelser vi opplever - hvilket i hvertfall ikke er bra. En annen ting er at hvis man distanserer seg totalt så får man jo den mekaniske upersonlige pleien som absolutt heller ikke er bra. En annen som sier seg litt enig i det her er Janice Morse, som også påpeker at sympati i rette mengder og på rett måte alldeles ikke behøver forstyrre sykepleierens evne til å gjøre jobben sin, tvert i mot.
Sympati er ikke bare evnen til å forstå og forutse andres følelser og reaksjoner, det er viljen og ønsket om å forandre det som forårsaker medfølelsen.

24/7

2011-01-15T13:09:00.008+01:00

Armeløse Lenny

Det er først i dag jeg faktisk er ordentlig hjemme siden jeg kom hjem forrige søndag. Har bare vært her en uke, men føles som en måned allerede. Kan være fordi vi har jobba i bortimot døgndrift med eksamensoppgava, og i går satt vi ikke mindre enn 16 timer på skolen, fra 8-24. Det var en noe pussig vakt som kom innom ved 23tida der vi satt småpussa og flirende, dog veeeldig seriøse.
Tror så smått oppgava begynner å ta form, men fytti for en krig det har vært. Selv om jeg har verdens morsomste og beste gruppe, så tar alt 4 ganger så lang tid, så gleder meg til vi er ferdige! Og gledegledegleder meg til Norge, nå er det bare ti dager til! :D

Klokka 23:30 og jeg begynner for alvor å våkne, her med Armeløse Lenny

Klokka 22 må selv den ever-energiske Margrethe ta seg en strekk

Klokka er 21 og trøttheten begynner så smått å melde seg

Klokka er 19 og vi er fortsatt ved godt mot. Etter 11 timers jobing smakte det med pizza og vin

Mad woman, bad woman

2011-01-15T12:48:00.011+01:00

Mad boy, bad boy. Halvannet år med dobbeltkommunikasjon, skjulte beskjeder og tvil. Jeg gidder ikke mer så hvis du har noe å si, så si det rett ut.
...

Dette er så langt den mest sinnsykt utrolige vakre musikkvideoen jeg noengang har sett. Den er beyond genialitet og kunst. Pelskuer, Hufsa med pels og hunder ♥

Alt ordner seg for snille jenter

2011-01-11T19:27:00.005+01:00

I'm laughing at clouds
So dark up above
The sun's in my heart
And I'm ready for love

Mer utdanning = mer interesse?

2011-01-10T21:26:00.004+01:00

Problemet er ikke at jeg synes skolen er kjedelig, men at jeg har tusen tanker i hodet som konsekvent hopper frem. Hele tiden, ukontrollerbare og alltid når jeg prøver å konsentrere meg om å lese. Noen ganger er det morsomme, inspirerende tanker om alt det jeg har lyst å gjøre og oppleve, og alle de menneskene jeg heller vil bruke tid på - heller enn å være stuck med nesa i ei bok. Andre ganger er det nedtrykkende, sure, triste tanker som bare gjør eventuelle (ikke-eksisterende) problemer enda større.

Jeg har ikke problemer i grunn, ikke egentlig. Dette ↑, det er problemer. Når man er dum nok til å la seg fryse fast på ruta!

Åkkesom, tankemylderet gjør det bortimot umulig å konsentrere seg om skolen, mye av tida. Det er ikek fordi jeg egentlig er en lat person, bare spør de som kjenner meg. Jeg har bare en litt overaktiv hjerne. Og inntil jeg har fått tankene ned på skrift eller fortalt dem til noen (stakkars Cilje), er det i grunn håpløst å lese noe som helst. Så derfor skriver jeg dette og ser om resultatet blir 15-20 minutters lesero.
Eventuelt er problemet at jeg har slutte å skrive/tenke (det er jo litt selvmotsigende, men). Før skrev og grublet jeg side opp og side ned hver dag, og tok meg tid til det. Nå får jeg dårlig samvittighet hvis jeg skriver noe som ikke er skolerelatert, men fordi jeg ikke gjør det klarer jeg i hvert fall ikke å konsentrere meg om det jeg skal - og så ender jeg opp med det ultimate time waste uansett - å kope på Facebook time etter time.

Det er ironisk - sykepleiestudiet av alle studier burde gjøre meg mer reflekterende, det er jo det hele utdannelsen handler om. Men tvert i mot, jeg har aldri vært mindre tenkende enn det jeg er nå. Det henger ikke sammen at jeg var et mer spennende, engasjert, interessert, reflektert menneske den gangen jeg hadde usannsynlig meningsløse jobber som vaskekjerring og lager/produksjonsarbeider?!? Hvor ble det av interessen for samfunnet rundt meg? Interessen for kunst, politikk, historie, musikk, litteratur, alt?

Jeg elsker folk som utfordrer meg, som er engasjerte, nesten uansett hva de er engasjert i. Folk som kan og vil noe. De behøver ikke sitte med alle svarene, det er uansett spørsmålene som er spennende. Og det er en annen ting jeg har mista, nyskjerrigheten min. Jeg bryr meg ganske enkelt ikke så mye lenger. Så engajserte, interssante/interesserte mennesker er en ren og skjær cerebral vitamininnsprøytning, fordi at for et øyeblikk så blir jeg litt vitelysten og nyskjerrig igjen. Og let's face it, uten engasjement ingen nyskjerrighet. Og uten nyskjerrighet blir livet gørrkjedelig!

Edit: Jommen fikk jeg lest ferdig Piaget!

Jarra...

2011-01-09T18:07:00.007+01:00

da var ferien ugjenkallelig over for denne gang. Ikke at jeg skal klage, det har vært den beste juleferien ever. Har møtt (igjen) så mange herlige folk at den gretne lille misantropen i meg nesten har tatt repern.
Både taxi, tog og fly fra Norge gikk som det skulle i dag. Havnet selvfølgelig forran det værste JÅLE-paret på flyet, han med fancydress og skitdyre skinnsko, hun med svart pels og matchende LV rullekoffert og håndveske. "Jaa, jeg synes altså godt om de der Praaaadaaa-sko, og ja, så den der kjåle du købte, du ved, den der, ja, den ja og så den taske der..." Sånn satt han og gnåla hele veien. DSB er selvfølgelig bare one big FUKKUP as usual. Hverken dører eller noe som helst funka, og ikke nok med at jeg måtte stå hele veien fordi drit-DSB ikke har plassgaranti, så var alt forsinka. Jeg vil her bare benytte sjansen til å fraråde alle interrailere å ta turen innom Danmark.

Hmm, på forhånd undskyld her, Danmark; det er ikke det at jeg egentlig har noe i mot Danmark som land og folk generelt. Det er jo nice her om sommeren, unektelig. Men det er vel bare mer det at jeg overhodet ikke føler meg hjemme her lenger. Det føles mer og mer fremmed for hver gang jeg har vært i Norge. Jeg dro fra Norge i dag, med meldinger om masse masse snøfall, og gikk natt-tur i går i heavey snøfall, og alt er bare snø og kulde og niceprice i Norge, så sorry - men det var helt ufattelig kjipt å komme tilbake til dansk sur vind, sludd, sørpe, holke og styggedom.
Men, det er forhåpentligvis bare 16 dager til jeg setter kursen mot nord igjen, og blir der til etter påske. Har også fyllt opp kjøleskapet/fryseren med diverse godsaker; reinbiff x 5, kantareller, skoggssopp, og TYTTEBÆRSYLTETØY!

Var innom Cilje i går, der det ble både god middag og god film og godt selskap. At jeg ikke sov stort mer enn to timer i natt er en annen sak. Tredje natta nå uten ordentlig søvn, så tror det blir tidlig kveld i dag! Er jo siste innspurt før eksamen nå så får vel bare sparke meg selv bak og lese litt ;)

Foto; (C) Cilje

Vestfossen Pub Quiz; Team WIN!

2011-01-06T17:51:00.004+01:00

Selvfølgelig vant vårt eminente lag bestående av superminds'a Jørgen, Eirik, Matthew og meg selv Pub Quiz'en i går. Ganske uten problemer også. Det kom selvfølgelig ikke som noen overraskelse, jeg siterer her en av konfirmasjonssangene mine, skrevet av diverse familiemedlemmer:
"Når vi spiller spill, ja så slår du til. Trivial Pursuit vi så du mestret i fin stil." Den fantastiske premien står nå pent og pyntelig ved siden av Guinnessglasset jeg knabba i Invergordon, første gang jeg drakk Guinness. Good times, good times.

Men fra spøk til side, dette er den morsomste kvelden/natta/morran på leeenge, jeg har fortsatt vondt i lattermusklene. Skrøner eller ei, jeg lo så jeg grein. En av de mange tingene som ble diskutert i løpet av natta var det med fordommer vs. forventninger. Og jeg tror mine definitivt ikke alltid positive fordommer mot bygdeNorge og dets innbyggereble ble seriøst utfordret i går. På den gode måten vel og merke, for sjelden har jeg møtt så oppegående og morsomme folk. Det var selvfølgelig den typsike pub-frua, som jeg og Eva også møtte på Kongsfoss forrige jul, men dem skal det jo være noen av.
Dagen ble startet med klassisk musikk og sameradio, av alle ting, hvilket førte videre til nyttårsforsettet mitt som jeg vist ikke har skrevet ned før: Fange en fisk og knerte den. For jeg er jo som kjent ikke veldig glad i levende fisk *grøss*. Men, til sommeren om ikke før så skal det faenmeg fiskes, skal det! Jeg har ikke helt bestemt meg for om hansker er juks eller ei?

Støvlene mine er forresten FANTASTISKE. Ikke jålete, nei, bare fantastiske. Nå har jeg gått til og fra Vikersund, pluss litt til, og finnes ikke antydning til gnagsår. Nada! De er rett og slett verdt hver eneste krone.

Så, takk igjen til alle herlige folk for en ganske så eminent artig-kveld :D

Ode til XXL-Christian

2011-01-04T21:36:00.012+01:00

XXL-Christian er i motsetning til hva dere kanskje tror, ikke et lugubert nick, men en serdeles hjelpsom ekspeditør på XXL. I dag fikk jeg endelig, ENDELIG støvlene mine! Har bare gått og sikla på dem i halvannet år nå.

Det skjer sjelden at jeg blir skikkelig fjortis og bare sitter og gliser og smelter, men i dag ble selv Ice Man-Inghild skikkelig bløthjerta;
Forrige gang jeg var innom XXL møtte jeg bare en sur dustesvenske uten noen som helst service eller kunnskap. Og han kunne i hvertfall IKKE bestille støvlene mine i min størrelse. Så da helt usedvanlige sjarmerende Christian (ja det het han) kom bort og sa "Jasså, ser du går etter toppmodellen!" tenkte jeg bare yessør, endelig en som vet hva han snakker om! (det kan seff hende jeg gikk i samme fella som Oda med Soldaten, og at han her bare var 18 eller deromkring, men kjekk var han uansett).
Anyhow, etter å ha prøvd Mira'en i str. 39 (for ja, KJERRING-modellen gidder dem å ha i damestørrelser) og fastslått at den faktisk ikke passa, ble vi enige om at Syncro'en i str. 40 passet ganske så perfekt i grunn. Oh the joooy! Fantastiske vakre deilige überlette gullstøvel!
So thank you XXL-Christian, for eksellent service, kunnskap og ikke minst et helsikes sjarmerende smil :D

Ellers; har blitt "mye" ski de siste dagene. Minst en time hver dag. Det er sykt digg å røre på seg igjen etter et halvt år på sofaen. Nyra klager, men er kommet til det punktet at jeg ikke gidder mer, den får bare verke.

Dette ahr vært en strålende dag, og ble avslutet på en ganske så strålende måte - med Oreokake. jeg satser på at morgendagen blir ganske strålende den også, skål!

Morro-minner fra Rommet, del 2

2011-01-03T22:10:00.001+01:00

Yessør, flere artigsaker fra de gyldne tider. Denne gang er det Renate (tror jeg) og Lise som påpeker min den gang småekstreme interesse for Metallica, og især Kirk. Var det noen som sa fjortis?

Still got it

2011-01-02T21:37:00.005+01:00

I dag var jeg skikkelig norsk, for første gang siden 2004. Og morsomt var det å oppdage at jeg faktisk har blitt bedre på bortoverski siden sist. Både mamma og søstern datt, selv om Tone påsto hun "satt seg" hehe. Jeg derimot var jo rene Northug'en! (Synes jeg selv i hvertfall).
Uannsett, dritdigg å komme seg ut litt etter all stillesittinga i jula, og may I say det var totalt perfekt temperatur og gli i dag! Nice å kunne spenne på seg skia og gå rett ut døra. Evt. i omvendt rekkefølge.

Året som gikk -

2010-12-31T00:17:00.014+01:00

...i lite kronologisk rekkefølge.

Nyttårsaften kan bare komme, jeg er klar. Skal bare unnagjøre badstue og gløgg med Eva i morgen før turen går videre til Drammen, og etter det får tiden vise hva resten av natta bringer ;)

Dette året har vært... helt amazing bra stort sett. Og skikkelig driiit, litt. Det braka løs med Finnmarksløpet i mars (gratulerer til både kjører og det fantastiske handlerteamet! ;) ), etterfulgt av "sexy times" i Kbh med Jess. Begge deler var jo helt utrolig beyond bra. Deretter var det Metallicakonserten, som var dritfet, men av en eller annen grunn føles som 5 år siden. Skolen... vel Modul 5 var drit, that goes without saying. Og har fått unnagjort både hjemmepleie-praktikk og praktikk på lukka avdeling. That's good. Så var det jo den totalt spontane men fantastisk morsomme og vellykka daten i København med karneval og greier :D
Og OMG, tidenes konsert - NOFX i sommer. Det var en ting som kunne gjort konserten bedre, men gjort er gjort. Eller skal man si ikke-gjort. Det var i hvertfal annyways åkkesom uansett en FANTASTISK konsert!!!
50mm min må også nevnes, den er nice. Denne jula har også vært kjempenice, spesielt starten og juuuuleaften.
Årets 17. mai ble endelig feira, husker ikke sist jeg var hjemme på den dagen. Var kjempekoselig med familie og grilling og gamle kjente :)
Det gamle barnerommet har langt om lenge blitt rydda - det tok meg bare 7-8 år.
Jo! Også ble jo Trond og Anne Cathrine foreldre! Til kjempesøte Sebastian. Selv barnemislikeren meg klarer jo ikke stå for det lille sjarmtrollet der ♥. Det norske trekløveret har det selvfølgelig også blitt mang en artig stund med, jeg nevner her især pinnekjøttet, mmmmmh!
Kalkunslakten var definitivt også minneverdig, mye bra lærdom der. Priden i Oslo, og den første uka der var også ganske niceprice, det var skikkelig sommer!
Også ble jeg syk da, i sommer. Og dermed gikk stort sett hele sommeren i dass. Sepsis og nyrebetennelse er ikke fun, og især ikke når det tar et havlt år og ting ikke er stort bedre. Men midt oppi all den elendigheten har jeg hatt utrolig familie og venner som har gjort ting mye bedre, jeg er utrooolig glad i dere alle sammen!
Av underholdning må jeg nevne Predators og Machete, totale høydepunkter. Og musikk... vel Kvelertak er jo ganske obvious og jeg blir skuffa om jeg ikke får med meg en konsert i løpet av neste år!
En TRIST ting var at Erica flytta til Sverige - du er dypt savnet, bare så du vet det!

Er i grunn fornøyd med at jeg har kommet meg gjennom året uten flere flauser og tabber enn det har vært, det kunne vært så mye mye værre!
Tross alt tror jeg dette har vært et av de mest spennende årene så langt. Og med det sier jeg takk for meg i 2010, og ønsker et like spennende 2011 velkommen, om enn med litt mer skoleinspirasjon, mindre sykedager og enda flere fjellturer!

Så takk til alle deilige mennesker som har gjort dette året så bra som det har vært - dere vet selv hvem dere er. Og som man sier; ingen nevnt, ingen glemt :)

Når en pepperkakebaker baker pepperbakerkaker...

2010-12-30T12:19:00.005+01:00

...tar han først en stekegryte
og en kilo margarin
oppi gryta smelter smøret
og det neste han må gjøre
er å røre sammen smøret med en kilo med farin!

Og mens smør og sukker skummer
tar man åtte eggeplommer
som han rører ut i gryta med en kilo hvetemel
og til slutt i gryta slipper
han en liten teskje pepper
også rører han omkring og tømmer deigen på ei fjøl.

Jeg er hverken nazi-elsker (med mindre de er zombier og befinner seg i Finnmark) eller jøde-hater. Men Bertil (pepperkakemannen man får kjøpt i fin metallboks) var så lik Hitler bortsett fra at han hadde barten på hodet, at jeg bare MÅTTE lage en Hitler-Bertil. Og ingen Hitler uten en jøde.

Dette var perfekte kakemenn inntil min hensynsløse mor velta en lysestake over de stakkars beina til Bertil'ene.

Morro-minner fra Rommet, del 1

2010-12-29T12:50:00.002+01:00

Da jeg rydda det gamle barne/ungdomsrommet mitt før jul fant jeg igjen en haug med gamle minner fra blandt annet både barne- og ungdomsskolen.
Først ut er et dikt av Lise, Mari og Nina H.K. Enjoy!

Cilje-søta ♥

2010-12-29T00:17:00.007+01:00

I år fikk jeg den gaven jeg kanskje har blitt aller gladest for på veldig, veldig lenge. Det er indeed tanke og effort som betyr noe ♥

Elsk på alle stress-skriveleifene dine, og hot mama right back at ya, med det lange håret der til slutt ;)

Fantastiske juleaften!

2010-12-25T14:50:00.009+01:00

I går var den beste julekvelden på lenge!
Jeg satte ny rekord i perfekt-karamellpuddinglaging, ribba ble godkjent og jommen ble ikke juletreet pynta også.
I år hadde jeg ikke ønsket meg noe særlig og forventa egentlig ikke stort men endte opp med de beste gavene :D Sammenleggbar turskje, Brynje-trøye, hjemmestrikka ullgenser, verdens fiiineste bildecollage-greie fra Cilje, og - no offense søstern; det absolutt mest gyselige leopardundertøyet jeg har sett!

Årets julegudstjeneste var i hvertfall bedre enn forrige gang, i år slapp vi i hvertfall graviditetsundervisning selv om det var vel mye dommedagssnakk. Tradisjonen med å gå rundt juletreet (trærne) i kirka, dvs. bakom alteret var rimelig festliig, inkludert bygdesæringen som ankom for seint, ikledd joggesko, olabukse og knallgul vindjakke!

Alt i alt en herlig kveld :D

Merry christmas lizzm

2010-12-23T18:41:00.000+01:00

Så langt lar julestemninga vente på seg. Risgrøten nekter å bli risgrøt, både min Ciljes data har gått til de evige jaktmarker, hvilket betyr null bilder. Flott! Den eneste maten som befinner seg i kjøleskapet er morgendagens julemiddag. Hurra for dårlig planlegging! Og Statoil hadde ikke engang marsipangris. Men! Jeg har Cilje og supertrekkhunden Denali. I ren protest skal vi feire Lille Juleaften med statoil-burger og sjokolademousse!

Sendt via en Sony Ericsson mobiltelefon

Prosjekt "jenterom"

2010-12-20T15:29:00.005+01:00

Så kom tida da det gamle "jenterommet" ble pakket og rydda vekk. Selv om "jenterom" vel er å ta litt hardt i, det var stort sett svartmetallere, bilder fra horrorfilm og mer eller mindre nakne damer som kledde veggene her. Men etter diverse klager fra overnattende familiemedlemmer om at det rett og slett var for skummelt å sove her, har jeg gjort det litt mer... hyggelig.
Har funnet igjen diverse gamle barndomsminner som blir posta her etterhvert.

Jeg har hengt opp ikke mindre enn ganske nøyaktig 140 bilder.

Pappas machete kjøpt i 1962 på Papa Nyguinea

Tromme-vinduet

Skumle-kroken

Skrivebord 1

Billig-sofaen

Skrivebord 2

Finnmark-veggen

Sisters & brothers

Finjentene

Hr. Skallbagge og Rottan

Juleferie!

2010-12-17T16:33:00.004+01:00

1m skinn-pingvin i Kastrup, 5900,- noe for deg Cilje?

Jeg har alltid ment at kroppen selv er flink til å si fra om hva den har behov for. Så da jeg åpnet kjøleskapet i morges og så en literkartong med Litago sjokomelk og kroppen skrek "DET HAR JEG BEHOV FOR!" var jeg ikke sein om å etterkomme kroppens krav. Jeg vil forresten si at Litago sjokomelk funker helt ypperlig mot dagen-derpå-symptomer.

Reisen i går gikk i grunn overaskende lett. Eneste forsinkelsen var en time med flyet pga. snø. Da jeg eeendelig kom frem til Drammen (som forresten har blitt en ganske shiny by siden mine ungdomsdager i staden) ble jeg møtt av min eldste venninde, faktisk når jeg tenker meg om - som jeg ike har sett siden 2003-4 ca. Det var... kjempekoselig! Hinsides nice å snakke med en sånn person igjen. Ode i Drammen er definitivt en god grunn til å besøke hjembygda oftere, og jeg ser frem til mange morsomme ferier nå ja! Det ble tid til både suppe og skravling på Pigen, stedet kan anbefales! Jeg er skikkelig lei restaurantmaten i Odense, det er stort sett det samme alle stedene og alt smaker likt - dvs. billig ferdigproduserte greier. Men suppa i går var GOD! Den smakte råvarer. Positivt å se at det står bedre til med den norske maten enn anntatt.
Etter det gikk kvelden videre på tapasrestaurant med Matthew, som jeg heller ikke har snakket med på minst like lenge. Og igjen overrasket maten. Det var helt plaine småretter, men de smakte av noe! Fryd, sier jeg bare. Ordene "trivelig" og "artig" er forferdelig joviale ord, men det var akkurat det kvelden var. Skravla gikk og jeg har ikke kost meg så mye på lenge.

Dagen i går var rett og slett over all forventning, og kunne ikke fått en bedre start på ferien! :D

I forgårs fikk jeg både levert julegave og julekarameller på døra. Klarte seff å glemme igjen karamellene hjemme, men ikke før halvdelen ble fortært med stor glede.
Og i natt hadde jeg verdens verste mareritt!!! Drømte at skolen hadde lagt inne en MATEEKSAMEN! Og den var i dag. Og jeg hadde ikke lest, og kunne ingenting! Så da jeg våkna i dag tenkte jeg bare "SHIT! Jeg har surra og dratt hjem for tidlig og glemt vi har eksamen og WÆÆÆÆÆH!" Etter ca. et minutt gikk det opp for meg at vi selvfølgelig ikke har matteeksamen på sykepleien. Takk og lov!

Reise-grumlerier

2010-12-17T01:04:00.002+01:00

Jeg hater selvmordere som hopper ut forran toget. Jævla egoister. Er de klar over hvor mange som blir forsinka bare fordi de ikke kunne finne en litt mindre egoistisk metode?!? Rasshøl. Heng deg, eller noe.

Jeg hater røyk. Legg merke til jeg sier røyk, ikke røykere - vi stigmatiserer jo ikke, gjør vi vel. I morges gikk jeg ut på perrongen for å få litt frisk luft. Det var fail, for der sto jo alle røykerne (se, der stigmatiserte vi litt allikevel). Jeg forstår ikke røyk. Jeg skjønner snus, og alkohol. Men ikke røyk. Det lukter så beyond bad! Og føles bad, og smaker bad - og jeg har enda bare smakt 2nd hand røyk. En ting er sikkert, jeg skal aldri jobbe med avvenning. Og i hvertfall ikke av røyk. Jeg har ikke tålmodigheten eller forståelsen. Var det opp til meg hadde jeg gått ned på patologisk og henta en råtten lunge å klaska i bordet med.

Og så vil jeg oppfordre den danske stat til å investere i flere brøytebiler, parkaser og bedre togsystemer. Det burde nå ikke komme som noe sjokk at det kan falle et par cm snø i november-februar!
Og når ting endelig var forsinka så burde de dele ut gratis parkaser til alle de hutrende danskene som står der i wind breakers og tynne skinnstøvler. Eller Converse. Jeg sier bare dette; JEG frøs ikke i morges da det blåste guffe og snø. Jeg hadde nemlig Fjällräven-parkasen min *skadefro bedrevitenhet in action*.
(Kl. 10:00)

Men det positive!
Kudos til gutta på Joe and the Juice i Kastrup. Good looking, effektive og freshe. Akkurat som den Hell of a Nerve jeg bestilte. Koster flesk, men etter å ha stått opp halv seks uten frokost og vært på reisefot siden (nå ca. 5 timer) så er det verdt det. Gange mange.

For en gangs skyld slapp jeg helt uten problemer gjennom sikkerhetskontrollen. Det gjorde derimot ikke den høflige, velkledde, pene unge mannen bak meg. For han var mørk. Før var det oss md svart hår og svarte klær som ble stoppa, nå er det vist bare dem med svart hud. Ikke at det er noe nytt. Jeg slår bare fast at det er en god ting disse folka har valgt å bli sikkerhetsvakter og ikke, f. eks. sykepleiere.

Jeg føler meg umåtelig urban her jeg sitter på en fancy sofa med masse bling og sølv rundt. Og der ødela de det!! Fra gammel kul jazz/blues til crappy moderne et-eller-annet-hip-hop-pop. Thank you.
Det er festlig å sitte og kikke på folk. Den veldig japanske familien ved siden av meg, med verdens søteste lille jente. Og wannabe Johny Depp borti hjørnet med hatten godt nedi øya.

Det er også digg at de snakker engelsk her automatisk. Wohoo, ingen som ser uforståelig på meg fordi jeg ikke snakker dansk. Selv om jeg også kan snakke nesten flytende dansk. Men det gjør jeg bare til pasientene. Og evt. forvirra folk på gata som spør meg om veien. Service-dansk tenker jeg vi kan kalle det.
Og der kom Pain, den er i hvertfall nicere enn den crappen de spilte i stad.

Har unnagjort de siste julegavene i tax free’en, og fylt opp kvota for både sprit, vin og tobakk. Og ingen av delene er til meg selv. Akk ja, sånn er det å være nesten-avholds og gavmild :p
(Kl. 11:00)

Dagens herlige avslutning får plass i morgendagens litt mer positive innelgg. Får nå er jeg så trøtt at jeg bokstavelig talt stuper. Men; HURRA! Jeg er i Norge :D
(Kl. 01:00)

Michelle Rodriguez er heiteste dama på jord og Danny Trejo er gud!

2010-12-13T21:52:00.005+01:00

Jeg vet ikke hva Birger Vestmos problem er, for:

1. Danny Trejo
2. Michelle Rodriguez
3. Slemme nonner (jeg velger å overse hvem som gjemmer seg under kostymet)
4. Steven Seagal
5. De Niro
6. Blod
7. Halshugging
8. MACHETER!
9. Cheech Marin
10. Robert Rodriguez
11. Chingon
12. Spansktalende sykepleiere i mini-uniformer
!!!

Eneste minuset er Alba. Jeg haaater Alba. Det gir meg sikkert minst 10 minuspoeng på gayskalaen, men hun er så ufattelig kjedelig!

Jeg husker ikke sist gang jeg ble så gjennomgrundig underholdt som i kveld. Tror bare det var 4-5 andre i salen bortsett fra meg og Casper, og det var i grunn perfect, for da fikk man med seg alle kommentarene.

Sammen med Death Proof og Planet Terror og Død Snø, så er dette den mest underholdene filmen jeg har sett, ever. RED, A-Team og Expendables var nesten ikke noe i forhold, sammenlagt. Så Birger Vestmo, kle på deg kuken igjen og innse at det her er en fantastisk film!

Once upon a time

2010-12-10T10:54:00.006+01:00

... likte jeg filosofi. Ikke nå lengere. Det har sykepleien ødelagt. For undervisningsministeren eller rektor eller I don't know who har bestemt at det skal tvangs-stappes filosofi inn i ALT. La meg forklare det veldig enkelt; sykepleie er et håndverk. Et håndverk som skal/bør utføres av oppegående, empatiske mennesker med god selvinnsikt og innsikt i andres utgangspunkt. Sånn! Så enkelt er det faktsk, man behøver ikke side opp og side ned med gjentatte, omskrevne overforklaringer på hvordan ditt og hvordan datt er.

Det er også morsomt at underviserne nesten blir fornærma når vi ikke kan redegjøre for en spesifik teoretiker når de spør. For de har egentlig aldri undervist oss i noen teoretikere, de har bare sagt "gå hjem og les det dere synes er relevant". So excuse me, for at jeg ikke fant akkurat din favoritt-teoretiker relevant! Lenge leve uorganisert PBL.

En annen ting er undervisere som alltid skal ha rett. Velkomsttalen til rektor første dag klinger fortsatt i hodet mitt; "dere får ikke lov å tenke selv, alt dere tenker har blitt tenkt før og derfor skal det referanser på ALT dere skriver", sånn ca. Det finnes enkelte gode undervisere på skolen, som bare sliter litt pga. intetsigende fag. Men så er det dem som alltid skal ha rett, kontrollfreaksa, de som blir furtne og sure når vi motsier dem fordi vi mener noe annet eller har et annet syn på ting. "Det er hva dere gjør det til" og "vi pleier å få noe bra ut av dette" holder ikke lenger. Pleier er død!

Jeg føler litt at jg blir tvunget tilbake i den trassige fjortisalderen der ALT som hadde med skolen å gjøre bare var dritkjipt og alle lærerne bare var kjempedumme og lekser var det værste som fantes. Og det er trist. For sykepleie er fantastisk, det er kjempespennende, og det er utfordrende. Men det klarer skolen å ødelegge så grundig at man bare sitter tilbake og tenker FML, dette her var et dumt studievalg.

Sånn, her er er par filosofiske fugler for ya'll:

About time!

2010-12-07T18:24:00.000+01:00

Åååh, er så glad for Cilje! Dette har du fortjent!

Håper fortsatt du og jeg og vi to, seiler i en tresko, samme tresko ♥
Så kanskje det blir ordnings her i huset og snart.

Syk får være syk, og pain får være pain. VI skal få en fantastisk jul uansett :D

Denne er til deg;

But don’t let ‘em say you ain’t beautiful
They can all get fucked
Just stay true to you so
Don’t let ‘em say you ain’t beautiful
They can all get fucked
Just stay true to you

Hallo og god dag, Hr. Dodraug!

2010-11-30T19:51:00.000+01:00

Livet mitt går i dass nå. -Fantastisk at senga mi knekker på midten, jeg er en sandsandwich blitt! -Fantastisk at det er flekker på lakenet. Etter å ha sett en "nyvaska" seng klar til ny pasient på P302 har jeg sprita hele senga. Og lampa. Og alarmsnoren. -Fantastisk at laboranten stakk før spriten hadde tørka, au! -Fantastisk at jeg måtte vente 2,5t på å få rom. Jeg gleder meg til nye måneder med smerter, at magen hovner opp så mye så jeg er sikker på jeg er gravid selv om det er en umuliget, at jeg kan trashe 80% av garderoben fordi det gjør for vondt å gå i trange klær, 100% sølibat, at jeg ikke kan yte fullt på skolen så det går ut over gruppa, at jeg må på do hver 2. time, ødelagt nattesøvn, null energi, at juleferien som er det eneste som har holdt humøret mitt oppe på det siste nå blir ødelagt og at studieoppholdet i Norge kanskje må avlyses. -Fantastisk at nærmeste do ligger halveis nedi gangen, det blir artig med post op. i morgen. -Fantastisk at jeg fant gamle blodflekker på dosetet. -Og ikke minst fantastisk at det er blodflekk på puta mi, og det ække mitt blod! Sånn, da er jeg ferdig med å klage og sutre for i kveld. Og apropos kommunikasjon; kjære søte snille gode Cilje har skjønt det, det er ikke så mye som skal til- bare "Halla!Åssen har du det?" Mer skal det ikke til. For SÅNN er det faktisk man starter en samtale, ikke bare når den ene er syk, men generelt. Man starter ikke ALLTID med å snakke om seg selv! Get it?! Nå skal jeg proppe meg med julekaker for i morgen er det jul, men jeg får ikke spise noe etter kl. midnatt. Så god jul!
Sendt via en Sony Ericsson mobiltelefon

Jævla faens dritt!!

2010-11-30T12:38:00.000+01:00

Så var man innlagt igjen. Til stor glede, for endelig skulle nyra bli fiksa så jeg slapp flere sykemeldinger. Trodde jeg. Men den gang ei. Ventelista er så lang at den skrantende nyra mi (ja, i tillegg til det som egentlig skal fikses så er vist nyrefunksjonen også på vei til helvete) ikke klarer seg uten hjelp så lenge. Derfor skal de, igjen, operere inn en jævla helvetes dritt-stent for å holde avløpet åpent. Samme dritten som ødela sommeren, hele høsten og nå også kommer til å medføre nye måneder med smerter, sykefravær en masse, en ødelagt jul og kanskje avlyst norgesopphold etter jul og ikke minst store problemer med å gjennomføre neste eksamen. Jeg er dritforbanna. FML. PS; kjære medstudenter, dette er et ypperlig eksempel på ikke-eksisterende elendig pasientinformasjon.
Sendt via en Sony Ericsson mobiltelefon

Eh... whaaat?!

2010-11-29T23:22:00.003+01:00

Nei nå skjønner jeg hvert fall ikke noe?

Mixed signals, noen sanger skjønner jeg bare ikke.

Freia Melkesjokolade! ♥

2010-11-29T14:02:00.003+01:00

Julie er en darling! Og i dag var hun en darling fordi hun hadde med Freia Melkesjokolade. Alle sjokoladeelskende nordmenn som har vært utenlands over lengre tid forstår HVOR GODT den smakte. Om nom nom. Nom nom.

Takk :D

Operasjon og julepynt

2010-11-28T19:47:00.007+01:00

Egentlig nekter jeg å ha noe som helst med jula å gjøre før 1. desember, advent eller ei. Men, fordi jeg skal innelgges på tirsdag, så blir det ikke noe julepynting på onsdag. Og heller julepynt 3 dager for tidlig enn for seint.
Gleder meg til å få fixa den idiotstenosen, men gleder meg IKKE til flere dager på sykehuset. Jeg er drittlei sykehus. Eller, jeg gleder meg til narkosen, men ikke etterpå :p
Men på den annen side, nå er det en sjanse for at jeg funker som jeg skal til jul, så hurra for det.
So, krysser bare fingra for at sykepleierne på OUH ikke er like inkompetente og ubrukelige som dem på Asker/Bærum.

Nawww ♥

2010-11-27T20:09:00.007+01:00

Jeg er ikke veldig fan av "nawww", men! I dag ble jeg gjort oppmerksom på en utrolig nusselig liten rynke-blubb. En såkalt vannbjørn, eller tardigrada.
De er vistnok små vannlevende krabater som gafler alger og virvelløse kryp. De er ganske kule; kan bl.a. overleve -200 grader til 151 grader. Og tåler både uttørking og frysing.
Disse her er minst like kule som den nakne molrotta!

- Takk, Tone K.M. :D